
«Fartsdumpen» som kan stoppe AI-rallyet
Dan Niles, grunnlegger av Niles Investment Management og en av Wall Streets mer profilererte teknologiinvestorer, advarer nå mot det han beskriver som en uunngåelig «speed bump» – eller fartsdump – i den pågående AI-handelen. Ifølge Seeking Alpha mener Niles at markedets euforiske syn på kunstig intelligens ikke lenger er forankret i økonomisk realitet.
Kjernen i argumentasjonen hans handler om et fundamentalt skifte i hvordan selskaper bruker AI: fra det han kaller «token-maksimering» til «token-minimering».
«Jo høyere AI-boblen tar aksjekursene, desto mer smertefull blir nedturen på den andre siden for investorer.» — Dan Niles

Fra vekst for enhver pris til kostnadskontroll
I den tidlige fasen av AI-bølgen brukte selskaper store summer på å maksimere bruken av avanserte språkmodeller. Niles trekker blant annet frem at Uber skal ha brukt opp hele sitt AI-budsjett i løpet av fire måneder – et tempo som åpenbart ikke er bærekraftig over tid.
Nå er trenden snudd. Bedrifter ruter i stedet stadig mer av sine AI-forespørsler til billigere open source-modeller, som ifølge Niles kan koste ned mot en åttendedel av prisen på de dyreste alternativene. Microsoft skal eksempelvis ha bedt sine ingeniører om å begrense bruken av Anthropics Claude på grunn av uhåndterlig høye token-regninger.
Denne overgangen kan bli merkbar i selskapenes regnskaper allerede fra september-kvartalet, og Niles frykter at nedjustert inntjeningsguiding kan bli en katalysator for kurskorreksjon.

Halvledere mest oversolgt siden dot-com-boblen
Niles retter særlig oppmerksomhet mot halvledersektoren. Halvlederindeksen har doblet seg, og Niles mener sektoren nå er mer oversolgt enn på noe tidspunkt siden perioden 1995–2000 – like før dot-com-kollapsen. Han oppfordrer investorer til å bli mer selektive og ikke behandle hele sektoren som én homogen gruppe.
Agentisk AI: mer krav, men annerledes fordelt
En faktor Niles trekker frem som særlig interessant er fremveksten av «agentisk AI» – systemer som utfører autonome, flertrinns oppgaver uten menneskelig intervensjon. Disse systemene krever langt mer datakraft enn tradisjonell chat-AI.
Paradoksalt nok mener Niles at dette kan forskyve etterspørselen innen datasentre. Forholdet mellom prosessorer (CPU) og grafikkprosessorer (GPU) kan bevege seg fra dagens omtrentlige 8:1 mot 1:1 – noe som potensielt gagner tradisjonelle prosessorleverandører som Intel fremfor de GPU-dominerende aktørene.
Historiens ekko: dot-com-advarselen
Niles er ikke alene om å tegne paralleller til dot-com-boblen, men er blant de mest konkrete i sin prognose. Han anslår at en «smertefull reset» kan inntreffe tidlig i 2027, med potensielle kursfall på 30–50 prosent for de mest AI-eksponerte aksjene.
Det er verdt å merke seg at slike spådommer er svært usikre av natur. Niles har historisk sett vært en kontrær stemme, og tidspunkt for eventuelle korreksjonene er notorisk vanskelig å forutsi. Investorer bør ta slike scenarioer som ett perspektiv blant flere, ikke som en fasit.
For norske investorer er AI-eksponeringen særlig relevant gjennom oljefondet (GPFG), som eier betydelige andeler i selskaper som Nvidia, Microsoft og Alphabet – alle tungt eksponert mot AI-tematikken.
Saken er skrevet med store språkmodeller under redaksjonelt tilsyn av Aprex. Innholdet er kildemerket og kan etterprøves. Les vår metode →