Frankrike hentet hjem gull for 150 milliarder — nå kan flere følge

![Hero image]

Frankrike gjennomfører stille gullflukt fra Wall Street

Siden midten av 2025 har Banque de France solgt 129 tonn gull lagret i New York — til en verdi av 13 milliarder euro, tilsvarende rundt 150 milliarder norske kroner — og kjøpt tilbake tilsvarende mengder for oppbevaring i Paris. Ifølge Yahoo Finance skjedde dette uten fysisk transport; i stedet benyttet franskmennene seg av det som kalles «finansiell repatriering», der man oppnår samme kontrollmessige resultat gjennom markedstransaksjoner.

Dette er ikke første gang Frankrike utfordrer angloamerikansk kontroll over gull. I 1965 sendte president Charles de Gaulle et krigsskip til New York for å hente hjem gull i bytte mot dollar — en direkte protest mot det han kalte USAs «eksorbitante privilegium» i Bretton Woods-systemet.

Russiske reserver snudde stemningen

Den umiddelbare katalysatoren for den nåværende bølgen av gullrepatriering peker mange økonomer til en enkelt hendelse: frysingen av rundt 300 milliarder dollar i russiske valutareserver i 2022 etter invasjonen av Ukraina.

Bevegelsen drives «ikke av logistikk, men av tvil om den politiske og juridiske sikkerheten til USA som nøytral forvalter» — Judith Arnal, Elcano Royal Institute

Judith Arnal, seniorøkonom ved Spanias Elcano Royal Institute, beskriver et skifte der sentralbanker nå stiller fundamentale spørsmål ved om eiendeler plassert i utenlandske jurisdiksjoner kan betraktes som fullt ut suverene. Hendelsen i 2022 viste at svaret ikke nødvendigvis er ja.

![Midpoint image]

Historisk rekord i sentralbankkjøp

Iføge Verdens gullråds (WGC) sentralbankundersøkelse fra 2025 oppbevarer nå 59 prosent av sentralbankene minst deler av sitt gull hjemme — opp fra 41 prosent i 2024 og 50 prosent i 2020. Den samlede verdien av gull i sentralbankenes hvelv globalt nådde tidlig i 2026 om lag 4 000 milliarder dollar, og passerte for første gang siden Bretton Woods-æraen verdien av de samme institusjonenes beholdning i amerikanske statsobligasjoner.

Tyskland gjennomførte mellom 2013 og 2017 ett av de mest omfattende programmene, og hentet hjem 674 tonn fra Federal Reserve Bank of New York og Banque de France. Polen, Ungarn og India har alle gjort tilsvarende grep i nyere tid — India hentet tilbake 100 tonn fra Bank of England i 2024 og begrunnet det blant annet med ønsket om å slippe depotgebyrer.

Et signal om et mer multipolart finanssystem?

Spørsmålet som nå stilles i finansmarkedene er om dette representerer noe mer enn pragmatisk risikostyring. Arthur Azizov, administrerende direktør i B2BROKER Group, beskriver en overgang fra «kjøp og hold»-strategi til aktiv forvaltning, der gull holdes hjemme som institusjonell sikring og kan mobiliseres umiddelbart i en krisesituasjon.

Det er viktig å understreke at repatriering ikke nødvendigvis betyr at land aktivt beveger seg bort fra dollarsystemet som helhet — mange av de samme landene holder fortsatt store dollarreserver. Analysen er heller at de diversifiserer risiko og reduserer eksponeringen mot geopolitisk press knyttet til enkeltjurisdiksjoner.

![Closing image]

Hva betyr dette for europeiske land fremover?

Kildematerialet fra Yahoo Finance antyder at flere europeiske land kan komme til å følge Frances eksempel. Det er ikke offentliggjort hvilke land dette eventuelt gjelder, og det foreligger foreløpig ingen bekreftede planer fra andre sentralbanker. 24markets vil følge utviklingen.

For norske lesere er det verdt å merke seg at Norges Bank i all hovedsak forvalter landets valutareserver i form av statsobligasjoner og aksjer gjennom Statens pensjonsfond utland — ikke i fysisk gull. Norge er dermed ikke en sentral aktør i denne trenden, men utviklingen er likevel relevant som bakteppe for den generelle geopolitiske risikoen i internasjonale finansmarkeder.

Kilder: Yahoo Finance, World Gold Council Central Bank Gold Reserves Survey 2025, B2BROKER Group, Elcano Royal Institute