Iran-krigen er over – men oljemarkedet er fortsatt i kaos

Krigen er over – problemene består

Den militære konflikten mellom USA og Iran er avsluttet, men ettervirkningene preger råvaremarkedene kraftig. Ifølge en analyse publisert av Adam Button på ForexLive/InvestingLive 7. juli 2026, har krigen avdekket at den globale økonomien er mer robust enn mange fryktet – konsumenter over store deler av verden kom seg gjennom sjokket tilnærmet uskadd.

Likevel er bildet langt fra normalisert. Et nytt angrep på to kommersielle skip i Omans farvann ble rapportert samme dag, noe som understreker at Iran er fast bestemt på å kreve en form for betaling for fri ferdsel i regionen. En større konvoi av tankskip forlater nå Hormuz i retning Japan, men den svært forsiktige tilbakevendingen av skipstrafikk til stredet peker mot et fortsatt stramt oljemarked i ukene som kommer.

Mysteriet: Hvor ble barrelene av?

Det kanskje mest forvirrende elementet i hele situasjonen er den matematiske floken rundt oljetilbudet. Ifølge Button stemmer ikke regnestykket: selv med frigivelse fra strategiske petroleumsreserver og fallende kommersielle lagerbeholdninger, er det et betydelig gap som er vanskelig å forklare.

Ingen forstår egentlig oljemarkedet. Matematikken rundt de «savnede» barrelene går rett og slett ikke opp.

Spesielt oppsiktsvekkende er Kinas rolle. Ifølge analysen har Kina redusert sin oljeimport med mellom 4 og 5 millioner fat per dag. Har landet bygget opp enorme strategiske lagre over år? Eller er prisfallet under 70 dollar en illusjon drevet av massive short-posisjoner i futures-markedet? Begge scenarioer har store konsekvenser for hvordan man tolker den reelle etterspørselen fremover.

Saudi Arabia sender varselsignal

En av de sterkeste indikatorene på at det fysiske oljemarkedet ikke er i balanse, kommer fra Saudi Arabia. Ifølge ForexLive har Saudi Aramco tilbudt sitt flaggskip-produkt Arab Light til asiatiske kjøpere til minus 1,50 dollar per fat eller lavere. Dette har bare skjedd to ganger tidligere de siste 25 årene: under priskrigen mot amerikansk skiferolje i 2015 og under oppgjøret med Russland i 2020. At det nå skjer en tredje gang, sender et tydelig signal om at det ikke er kamp om barrelene i spotmarkedet.

Samtidig melder Bank of America om den største utstrømmingen av kapital fra oljeaksjer på to år, og markedsanalytiker John Kemp dokumenterer ifølge kilden at posisjoneringen i oljefutures er ekstremt bearish.

Raffinørene streiker som kjøpere

En faktor som holder prisgapet åpent er at raffinørene har innført det Button kaller en «kjøperstrike». De har holdt igjen på innkjøp av råolje, noe som har blåst opp crack spreads – differansen mellom råoljepris og prisen på raffinerte produkter som bensin og diesel. Resultatet er at bensinprisene holdes høye selv om råoljeprisen er lav, et paradoks som kompliserer det makroøkonomiske bildet ytterligere.

Gull og strategiske reserver: Et nytt paradigme

Konflikten har ifølge analysen også endret synet på strategiske råvarereserver globalt. Tyrkia solgte angivelig 120 milliarder dollar i gullreserver for å forsvare sin valuta under konflikten – et nivå som markerte en topp for gullprisen. Nå spekuleres det i om suverene fond er i ferd med å kjøpe seg opp igjen rundt 4.000 dollar-nivået for gull.

Mer generelt peker analysen på at land i større grad vil prioritere råvarereserver og robuste forsyningskjeder i politisk stabile land. Canada nevnes eksplisitt som et attraktivt alternativ for land som ønsker pålitelige leverandører av strategiske råvarer – en potensiell langsiktig fordel for norske og nordiske selskaper i mineralsektoren, ettersom Norden profilerer seg som en stabil, demokratisk leverandør av kritiske råvarer.

Hva skal til for at olje tar seg opp?

Button er forsiktig optimistisk på vegne av oljeprisene på noe lengre sikt. Kina, raffinørene og spekulantene vil sannsynligvis vende tilbake til markedet på et tidspunkt. Myndighetene vil stoppe å tappe nødreservene, og kommersielle lagre vil normaliseres. Alt dette taler for høyere priser.

Teknisk sett er oppgangen over 70 dollar et positivt tegn, men ifølge analysen trenger prisen å nå 80 dollar for at det skal etableres et bærekraftig momentum. Inntil da forblir markedet drevet av usikkerhet, korte posisjoner og et tilbud som ingen helt klarer å tallfeste presist.