USA nær historisk oljeavtale med Venezuela

TL;DR

USA går etter verdens største reserver

Amerikanske myndigheter er ifølge kilder gjengitt av Investing.com i ferd med å sluttføre en avtale som kan gi USA langsiktig, direkte tilgang til Venezuelas oljefelt. Til grunn for forhandlingene ligger et land med 303 milliarder fat påviste reserver – verdens største – der 90 milliarder fat nå skal stå på bordet i diskusjonene om mulige eierandeler.

Aktuelle modeller inkluderer ifølge research-materialet en leieavtale på opptil 100 år på flere felt, noe som i så fall vil representere et av de mest dramatiske skiftene i amerikansk energipolitikk på generasjoner.

Bakgrunn: Fra blokkade til åpning

Etter at Nicolás Maduro ble pågrepet i januar 2026, satte Trump-administrasjonen i gang en systematisk lettelse av sanksjonene mot Venezuelas oljesektor. Det amerikanske finansdepartementets kontor for utenlandsk aktivakontroll (OFAC) har siden januar 2026 utstedt en rekke generelle lisenser – blant annet GL 46, 47, 48 og 52 – som gradvis har åpnet for handel med venezuelansk olje og eksport av amerikansk utstyr og teknologi til landets petroleumssektor.

Generallisens 52, utstedt i mars 2026, tillot i praksis alle transaksjoner med det statlige oljeselskapet PDVSA og dets datterselskaper, med unntak av virksomheter med tilknytning til Russland, Kina, Iran, Nord-Korea og Cuba.

Produksjon og eksport tar seg raskt opp

Resultatene har ikke latt vente på seg. Venezuelansk olje- og kondensatproduksjon har ifølge research-data allerede nådd rundt 1,3 millioner fat per dag i august 2026, og PDVSA har satt seg som mål å nå 1,4 millioner fat innen utgangen av året. Til sammenligning ble produksjonen kraftig skåret ned etter den amerikanske marineblokaden i desember 2025.

Eksportene til den amerikanske Gulfkysten har i perioder nådd nær 600 000 fat per dag – et nivå landet ikke har sett siden 2018. Store internasjonale selskaper som Chevron, BP, Eni, Halliburton og SLB har gjenopptatt samarbeidet med PDVSA, delvis motivert av en fiskal reform som reduserte statens andel av inntektene fra prosjektene fra 83 prosent til mellom 20 og 35 prosent.

Prispresset merkes i markedet

Økt venezuelansk tilbud bidrar til et allerede godt forsynt globalt marked. Det amerikanske energibyrået EIA forventer at global oljeproduksjonsvekst vil overstige etterspørselsveksten ut 2027, noe som vil bygge opp lagerbeholdningene og presse prisene nedover. EIA anslår at Brent-oljen vil gjennomsnittlig handles på 57,69 dollar fatet i 2026, og videre falle til rundt 53 dollar i 2027.

Noen analytikere vurderer scenarioet enda mer dramatisk: dersom Venezuela lykkes med å gjenopprette produksjonen til 2–3 millioner fat per dag, kan WTI falle under 50 dollar.

For norsk sokkel – og for OSEBX' energitunge sammensetning – representerer et vedvarende lavprisregime en betydelig motvind, selv om norske operatører generelt er konkurransedyktige ved lavere breakeven-priser enn mange konkurrenter.

Infrastruktur er den store flaskehalsen

Tross den raske fremgangen er bildet langt fra problemfritt. Venezuelas oljeinfrastruktur er sterkt nedslitt etter år med underinvestering og sanksjoner. Eksperter anslår at utbedring av rørledninger, havner, lagerfasiliteter og raffinerier kan koste mellom 60 og over 100 milliarder dollar, og krever år med politisk stabilitet.

Allerede i august 2026 rapporteres det om ventetider på opp mot én måned for tankskip ved venezuelanske ankringsplasser, fordi overføringen av råolje fra lagertankene går for sakte. Landets raffineringskapasitet er estimert til kun rundt 500 000 fat per dag – av en navnekapasitet på 1,3 millioner fat.

Geopolitiske implikasjoner

Den potensielle avtalen handler ikke bare om olje. Washington ser den som et instrument for å begrense kinesisk innflytelse i regionen og omforme globale energistrømmer. Omdirigering av store volum venezuelansk råolje til USA kan skape diplomatiske friksjonspunkter med Kina, som tidligere var en av de viktigste kjøperne.

Kanadiske oljesandsprodusenters viktigste marked – USA – kan dessuten stå overfor skjerpet konkurranse dersom det investeres massivt i venezuelansk kapasitet. Avtalen posisjonerer seg også som en strategisk buffer mot leveringsforstyrrelser fra andre produksjonsregioner, inkludert Iran og Hormuz-stredet.

Kildene som Investing.com refererer til, understreker at forhandlingene ikke er sluttført, og at det gjenstår betydelige juridiske og politiske avklaringer før en eventuell avtale kan tre i kraft.