
Fra Bitcoin til kunstig intelligens: En ny energikrise vokser frem
Da OilPrice.com i 2017 regnet ut energikosten per utvunnet Bitcoin, landet svaret på omtrent 20 fat oljeekvivalenter per mynt. I dag er anslaget nærmere 500 fat — og på de høyeste estimatene over 600. Bitcoin-nettverket trekker i dag mellom 138 og 175 terawattimer (TWh) i året, avhengig av hvilken modell man legger til grunn, ifølge OilPrice.com.
Men Bitcoin er ifølge samme kilde blitt en slags oppvarming for det som nå virkelig driver energietterspørselen: kunstig intelligens.

Eksponentiell vekst i strømforbruk
Globalt forbrukte datasentre omtrent 415 TWh i 2024, tilsvarende rundt 1,5 prosent av verdens samlede strømforbruk. Siden 2017 har vekstraten ligget på rundt 12 prosent per år, ifølge forskningsdata innhentet av 24markets.
Den internasjonale energibyrån (IEA) anslår at dette tallet kan fordobles til rundt 945 TWh innen 2030 i et basisscenario. I et mer ekspansivt «Lift-Off»-scenario kan forbruket klatre til over 1.700 TWh innen 2035 — noe som vil tilsvare 4,4 prosent av global strømproduksjon.
AI-servere utmerker seg som den raskest voksende enkeltkomponenten: strømforbruk knyttet til AI-arbeidsbelastninger ventes å vokse med 30 prosent årlig og vil etter IEAs anslag stå for nær halvparten av nettoveksten i datasenterforbruk mellom 2024 og 2030.

Hva betyr dette i praksis?
For å sette tall på det abstrakte: én enkelt treningsrunde for en stor språkmodell kan konsumere rundt 50 GWh — tilsvarende det årlige strømforbruket til 40.000 amerikanske husholdninger, ifølge innhentet forskningsdata.
Former Google-sjef Eric Schmidt har vitnet overfor amerikanske myndigheter om at datasentre vil trenge 29 GW med ny kraftkapasitet innen 2027 og ytterligere 67 GW innen 2030. Til sammenligning er New Yorks samlede topplastbehov rundt 10 GW.
I USA er bildet særlig tydelig. Lawrence Berkeley National Laboratory anslo i 2024 at amerikanske datasentre vil stå for mellom 6,7 og 12 prosent av landets totale strømforbruk innen 2028 — opp fra 4,4 prosent i 2023.
Kildene er ikke enige — og tallene er usikre
Det er verdt å merke seg at prognosene spriker betydelig. Goldman Sachs anslår 160–165 prosent vekst i kapasitetsbehov fra 2023 til 2030, mens Deloitte anslår at AI-datasentrenes kraftbehov i USA kan vokse trettifold innen 2035. Metodene og forutsetningene bak disse estimatene varierer, og det finnes foreløpig ingen konsensus om veksttakten.
Bærekraft: Løfter og realiteter
De største teknologiselskapene — Google, Microsoft, Amazon og Meta — er verdens største bedriftskjøpere av fornybar energi og sto for 43 prosent av alle kraftkjøpsavtaler (PPA-er) globalt i 2024, ifølge innhentet data.
Microsoft har forpliktet seg til 10,5 GW fornybar energi innen 2030. Amazon sikter mot 100 prosent fornybart innen 2025. AWS rapporterte en global PUE (Power Usage Effectiveness) på 1,15 i 2024, noe som er bedre enn branjenjennomsnittet på 1,25.
Likevel er virkeligheten mer sammensatt. Fornybar energi dekker bare rundt 27 prosent av datasenterstrømmen globalt. Naturgass sto for 40 prosent i 2024, kull for 15 prosent. Frem mot 2030 forventes fossil energi fortsatt å dekke over 40 prosent av den nye etterspørselsveksten.
Kjøling er det nye kjernespørsmålet
Kjølesystemer utgjør mellom 20 og 40 prosent av et datasenteres strømforbruk — og andelen er enda høyere i AI-anlegg. Flytende kjøling, inkludert direkte chip-kjøling og neddykking i kjølevæske, er i ferd med å bli standarden for tunge AI-arbeidsbelastninger. Denne teknologien kan ifølge bransjedata redusere utslipp med 21 prosent sammenlignet med luftkjøling.
Vannforbruk er en annen bekymring som sjelden diskuteres offentlig. Innen 2030 kan datasentrenes samlede vannforbruk nå 9.300 milliarder liter — nok til å dekke grunnleggende drikkevannsbehov for jordens 8,1 milliarder innbyggere i 1,6 år, ifølge innhentet forskning.
Hva skjer videre?
Senior forsker Vijay Gadepally ved MIT Lincoln Laboratory påpeker at etter hvert som AI beveger seg fra tekst til bilde og video, vokser modellene — og energiavtrykket med dem. Stuart Neumann fra Verdantix advarer om at de neste to til tre årene sannsynligvis vil medføre økte utslipp, og at kjernekraft kan bli nødvendig for å nå den skalaen av ren energi AI-sektoren krever.
For råvaremarkedene er budskapet klart: etterspørselen etter energi fra datasentre er en strukturell og voksende drivkraft — og fossil energi vil spille en rolle langt inn i det neste tiåret, uavhengig av selskapenes grønne ambisjoner.
Saken er skrevet med store språkmodeller under redaksjonelt tilsyn av Aprex. Innholdet er kildemerket og kan etterprøves. Les vår metode →