Fra outsider til konsensus på én måned

I løpet av en eneste måned har synet på Bank of Japans (BOJ) septembermøte snudd fullstendig. I juli ventet bare 5 prosent av de spurte økonomene en rentehevning allerede i september. Nå er tallet 57 prosent, ifølge en fersk Reuters-undersøkelse gjengitt av ForexLive/InvestingLive.

BOJ hevet styringsrenten til 1 prosent i juni – det høyeste nivået på tre tiår – og sentralbanken vurderer nå et raskere hevningstempo enn det historiske mønsteret på omtrent to hevninger i året, ifølge Reuters' tidligere rapportering.

57 %
Økonomer som venter BOJ-hevning i september
36 %
Andel som ser terminalrente ≥ 2 %

Terminalrenten rykker oppover og framover

Skiftet handler ikke bare om tidspunktet for neste hevning. Nær to tredjedeler av de 54 analytikerne som svarte på et relatert spørsmål, venter nå at styringsrenten når minst 1,50 prosent innen utgangen av første kvartal 2027 – tre måneder tidligere enn forrige undersøkelse tilsa. Rundt 60 prosent ser renten på minst 1,75 prosent innen tredje kvartal 2027. Halvparten peker nå på 1,75 prosent som det endelige toppunktet, mot kun 19 prosent for en måned siden.

JPMorgan Securities' sjeføkonom for Japan, Ayako Fujita, advarer ifølge undersøkelsen om at en utsettelse i september i seg selv vil kunne destabilisere markeder som allerede har posisjonert seg for en hevning. Dermed er kostnaden ved å vente blitt høy på begge sider.

En rentehevning i september er blitt uunngåelig – å utsette den nå risikerer å destabilisere markeder som allerede har posisjonert seg for den.

Valutaintervensjon: For lite, for sent

Bak det akselererte hevningstempoet ligger en yen som har vist seg bemerkelsesverdig motstandsdyktig mot politiske tiltak. Japan og USA gjennomførte i august en sjelden koordinert valutaintervensjon – den første siden 1998 – etter at yenen falt til 40-årslave nivåer. Forskningskilder antyder at Tokyo brukte rundt 59 milliarder dollar på valutaoperasjoner i forbindelse med dette, inkludert nær 32 milliarder dollar i løpet av én uke.

Likevel beskrev 18 av 26 økonomer i undersøkelsen – over to tredjedeler – intervensjonen som i stor grad eller helt uten virkning, og karakteriserte den som noe som har utsatt heller enn løst det underliggende presset på valutaen.

Over to tredjedeler av økonomer kaller Japans milliarddyre valutaintervensjon et mislykket forsøk.

Takaichis finanspolitikk trekker i feil retning

Et annet sentralt funn i undersøkelsen er at statsminister Sanae Takaichis finanspolitikk vurderes som en selvstendig driver av yensvakhet. Hele 89 prosent av de spurte – 25 av 28 – mener hennes regjerings tilnærming forsterker presset på valutaen. Bekymringen knytter seg særlig til planlagte skattekutt, blant annet redusert merverdiavgift på matvarer, og usikkerheten rundt hvordan disse skal finansieres.

Nomura Securities' sjeføkonom Kyohei Morita peker ifølge undersøkelsen på at finanspolitikken øker inflasjonsforventningene og forsterker inntrykket av at BOJ er på etterskudd. Et kutt i forbruksavgiften uten klar finansiering vil ifølge Morita kunne akselerere yendepresieringen ytterligere – blant annet ved at utenlandske investorer selger japanske statsobligasjoner.

Binær risikobegivenhet for JPY-par

For valutahandlere fremstår septembermøtet som en binær hendelse. Ifølge ForexLive-analysen vil en bekreftet hevning gjøre begrenset nytte for yenen, mens en overraskende pause vil kunne utløse kraftig yensalg gitt hvor raskt konsensus har beveget seg. MUFG vurderer risikoen for yenen som skjev mot ytterligere svekkelse til tross for at markedet priser inn 80 prosent sannsynlighet for hevning.

Tilleggspress kommer fra utsiden: Ifølge ForexLive-kilden skal en oppfordring fra USAs finansminister Scott Bessent ha bidratt til å styrke markedets forventninger om en septemberhevning – noe som understreker den diplomatiske dimensjonen av valutaspørsmålet mellom Tokyo og Washington.

Ringvirkninger for risikoaktiva

Den japanske rentebanens utvikling er ikke uten betydning for bredere markedsforhold. Historiske data viser at BOJ-rentehevninger siden mars 2024 har sammenfalt med nedtrekk i Bitcoin på mellom 18 og 32 prosent, med et gjennomsnitt på 27 prosent, ifølge forskningsdata. Mekanismen er i stor grad knyttet til avvikling av yenfinansierte carry trade-posisjoner, der investorer selger risikoaktiva for å tilbakebetale yen-lån når rentekostnaden stiger eller valutaen styrkes.

Med septembermøtet nå rett rundt hjørnet vil japansk pengepolitikk dermed følges nøye ikke bare av valutahandlere, men av hele det globale risikospekteret.