Goldman: Japan klar for ny yenintervensjon – dette er utløserne

TL;DR

Japan kan slå til igjen – men venter på riktig øyeblikk

Japan sitter ikke uten krutt. Det er hovedbudskapet fra Goldman Sachs etter at markedene gjenopptok presset på yenen etter juliets store intervensjon. Ifølge Goldman-strateg Karen Fishman, sitert av CNBC, har landet mer enn nok kapasitet til å gjennomføre et par nye intervensjonsrunder av samme størrelsesorden som den siste. Av Japans drøyt 1.000 milliarder dollar i valutareserver er anslagsvis 200 milliarder parkert i kontanter eller likvide instrumenter – et beløp Fishman beskriver som trolig omtrent like stort som hele julioperasjonen.

I tillegg peker Goldman på at tilgang til en Federal Reserve-fasilititet teoretisk sett kunne gjort hele reserveporteføljen tilgjengelig i likvid form ved behov. Begrensningen er altså ikke finansiell evne, men timing.

Juliintervensjonen var historisk – men holdbarheten svikter

Goldman anslår at Tokyo satte inn hele 85 milliarder dollar i løpet av de to første dagene av juliintervensjonen. Det er den største to-dagers yenoperasjonen noensinne registrert, utenfor perioden etter Fukushima-katastrofen i 2011. Likevel har virkningen vist seg vanskelig å vedlikeholde.

Yenen styrket seg forbi sitt 200-dagers glidende gjennomsnitt nær 158 per dollar i kjølvannet av aksjonen, men har siden gitt tilbake omtrent halvparten av gevinsten og glir igjen mot 160-nivået. Fishman karakteriserer intervensjonen som «ikke en bærekraftig løsning», og viser til at yenen etter Japans tidligere ensidig intervensjon i april og mai 2024 vendte tilbake til 40-årige lavnivåer i løpet av få måneder.

To utløsere Goldman følger nøye

Goldman-strateg Praneet Shah peker på to konkrete scenarier som vil avgjøre Tokyos neste trekk, ifølge CNBC:

1. Svake amerikanske makrodata

Dersom kommende amerikanske nøkkeltall skuffer – slik som sysselsettingsrapporten eller inflasjonstall – vil det svekke argumentet for ytterligere renteøkninger fra Federal Reserve. Det vil i sin tur redusere rentedifferansen mellom USA og Japan og lette presset på yenen organisk. Shah trekker frem juli 2024 som eksempel: da en svakere KPI-rapport ble fulgt av et skuffende sysselsettingstall, ble resultatet en av de mest effektive intervensjonsrundene noensinne. Timing mot slike datasvakheter gir Tokyo størst effekt per brukte dollar.

Onsdag kom Julioktets KPI-rapport inn helt i tråd med forventningene, med en årsrate på 3,4 prosent mot 3,5 prosent måneden før. Denne utløseren ble dermed ikke aktivert denne uken.

2. En BOJ-skuffelse i september

Markedene priser for øyeblikket inn rundt 65 prosent sannsynlighet for en rentehevning på 25 basispunkter fra Bank of Japan i september, og totalt rundt 40 basispunkter innen utgangen av året. Dersom sentralbanken unnlater å levere denne hevningen, vil det ifølge Fishman legge fornyet nedadgående press på yenen og potensielt tvinge Tokyos hånd til direkte intervensjon.

Den strukturelle rentesprekken forblir problemet

Bak all posisjonering og intervensjonsdiskusjon ligger den fundamentale utfordringen: renteforskjellen mellom USA og Japan er fortsatt enorm. Ti-årige amerikanske statsobligasjoner handlet onsdag nær 4,69 prosent, mot rundt 2,84 prosent for tilsvarende japanske statspapirer. Shah understreker at Bank of Japan ville trengt langt raskere innstramninger enn markedet priser inn for å reversere trenden bak en yensvekkelse på 45 prosent over fem år.

Opsjonsmarkedene reflekterer denne usikkerheten: forhøyede premier på korttidete yenopsjoner antyder at tradere er varsomme med å posisjonere seg mot yenen, selv mens den igjen sklir mot 160.

Bakteppet: carry trade-unwind og bredere markedsrisiko

En potensiell ny yenstyrking er ikke uten ringvirkninger for øvrige markeder. Forskning indikerer at en aggressiv unwind av yenfinansierte carry trades historisk har skapt bredt salgspress på risikable aktiva, inkludert aksjer og kryptovaluta. Bitcoin falt mer enn 20 prosent i forbindelse med carry trade-uro i august 2024, og reagerte også negativt på signaler om den koordinerte intervensjonen i juli og august 2026. Japanske investorer anslås å sitte på utenlandske aktiva for anslagsvis 4.500 milliarder dollar, mye finansiert gjennom yenlån. Enhver markert reversering i yen kan dermed bli et systemisk sjokk snarere enn et lokalt valutafenomen.

For de som følger OSEBX og norske finansmarkeder er oljeprisen den mest direkte koblingen: et globalt risikoff-regime som følge av en carry trade-unwind vil typisk ramme råvareprisene og kronekursen negativt, selv om den direkte mekanismen går via globale kapitalstrømmer snarere enn Japan–Norge-bilateral handel.