TL;DR

  • Buffett-indikatoren – børsverdi delt på BNP – er igjen på ekstreme nivåer og varsler potensiell oververdsettelse av aksjemarkedet
  • Kritikere mener indikatoren er utdatert fordi store amerikanske selskaper henter inntil 40 % av inntektene utenfor USA
  • Digitalisering og høyere fortjenestemarginer i teknologisektoren utfordrer de historiske sammenligningene
  • Investorer bør kombinere Buffett-indikatoren med andre verdsettelsesverktøy fremfor å bruke den alene

Buffett-advarselens comeback

Warren Buffetts kjente verdsettelsesinstrument – forholdet mellom den totale markedsverdien av amerikanske aksjer og landets bruttonasjonalprodukt (BNP) – er igjen på nivåer som historisk sett har vært forbundet med kraftige markedskorreksjonar. Ifølge Nasdaq Markets er dette den samme indikatoren Buffett selv en gang kalte «sannsynligvis det beste enkeltmålet på hvor verdsettelsene befinner seg til enhver tid».

Med Fear & Greed-indeksen nede på 26 av 100 og et tydelig risk-off-regime i markedene, faller Buffett-indikatorens oppblussing på et tidspunkt der stemningen allerede er anspent.

«Det finnes ingen formel som konsekvent kan avgjøre om markedet er undervurdert eller overvurdert» — Warren Buffett selv
Buffett-advarselen er tilbake – hva historien sier om aksjemarkedet nå - Bilde 1

Slik fungerer indikatoren

Beregningen er enkel: total børsverdi i USA divideres på BNP. Et høyt forholdstall antyder at aksjene er priset langt over den underliggende økonomiske aktiviteten – et tegn på oververdsettelse. Historisk har ekstremt høye nivåer på indikatoren vært etterfulgt av lavere avkastning eller markedsfall i påfølgende år.

~40%
Andel S&P 500-inntekter fra internasjonale markeder
~12%
Bedriftsoverskudd som andel av BNP
Buffett-advarselen er tilbake – hva historien sier om aksjemarkedet nå - Bilde 2

Sterk kritikk mot indikatorens treffsikkerhet

Flere fremtredende finanseksperter stiller spørsmål ved om Buffett-indikatoren er relevant i dagens økonomi. Michael Mauboussin fra Morgan Stanleys Counterpoint Global påpeker at S&P 500-selskapene henter rundt 40 prosent av sine inntekter fra markeder utenfor USA. Telleren i indikatoren – markedsverdien – reflekterer dermed et globalt inntjeningspotensial, mens nevneren – BNP – kun fanger opp innenlandsk produksjon. Resultatet er et kunstig forhøyet forholdstall, ifølge forskningskilden.

Et annet moment er at BNP-beregningene sliter med å fange verdiskapingen i en stadig mer digital økonomi. Mauboussin har argumentert for at «BNP er understated fordi det ikke måler nøyaktig kvaliteten på varer og tjenester, eller verdien av nye varer og tjenester».

Indikatoren har signalisert «farlig overvurdert» store deler av det siste tiåret – mens markedet likevel steg kraftig.

Teknologiøkonomien endrer spillereglene

Den moderne S&P 500 domineres av kapitalsnøde teknologiselskaper med høyere fortjenestemarginer enn industrikonglomeratene som preget markedet for 30–40 år siden. Bedriftsoverskuddene utgjør i dag rundt 12 prosent av BNP – nær det dobbelte av det historiske mediannivået – noe som ifølge analytikere strukturelt kan forsvare høyere multipler relativt til BNP.

Hverken renteutviklingen eller dollarens status som reservevaluta – som tiltrekker seg kapitalstrømmer som kunstig kan blåse opp amerikansk markedsverdi – er hensyntatt i indikatorens enkle regnestykke.

Både BlackRock og økonom David Rosenberg har advart mot å sammenligne dagens marked med historiske referansepunkter, og karakterisert det som å «sammenligne epler og appelsiner», ifølge forskningsdokumentasjonen.

Hva bør investorer gjøre?

Eksperter anbefaler ikke å kaste Buffett-indikatoren på båten – men å kombinere den med andre verdsettelsesmål. Morgan Stanley-forskning antyder at indikatoren «kanskje ikke er det beste verdsettelsesverktøyet å følge» alene, og at den er lite egnet til kortsiktig markedstiming.

For norske investorer er det verdt å merke seg at et vedvarende risk-off-regime internasjonalt typisk påvirker Oslo Børs via lavere risikoappetitt og press på sykliske sektorer – selv om oljeprisen og kronekursen ofte modererer utslaget.

Konklusjon

Buffett-indikatoren fortjener oppmerksomhet – men ikke blind lydighet. Strukturelle endringer i den amerikanske og globale økonomien gjør at historiske grenseverdier bør tolkes med varsomhet. Indikatoren er et utgangspunkt for samtale om verdsettelse, ikke et presist verktøy for markedstiming.