Buffett-signal blinker rødt: Aksjemarkedet ligner dot-com-boblen

Advarselssignalene lyser opp

I 1999 advarte Warren Buffett offentlig om at aksjeprisene kunne begynne å falle. Markedet ignorerte ham — i hvert fall midlertidig. Nå peker flere av de samme indikatorene han den gang fremhevet, på tilsvarende eller enda mer ekstreme verdier, ifølge en analyse publisert av Nasdaq Markets.

Den såkalte Buffett-indikatoren, som måler forholdet mellom total børsverdi og bruttonasjonalprodukt, har nådd 238 % i USA per juni 2026. Under dot-com-boblen toppet den seg på rundt 148 %. Den samlede verdien av det amerikanske aksjemarkedet er nå anslått til 75,7 billioner dollar, mot en økonomi på om lag 31,8 billioner dollar.

Shiller P/E: Dyreste markedet på 25 år

En annen mye fulgt verdsettelsesmåling, Shiller CAPE-forholdet (som justerer for sykliske svingninger i inntjening over ti år), krysset 42 for første gang siden juli 2000 i løpet av juli 2026, ifølge forskningsmaterialet. Under dot-com-boblen toppet dette forholdstallet ut på 44.

David Rosenberg fra Rosenberg Research uttalte i juli 2026 at indikatoren, utenfor dot-com-perioden, viser at «dette er det dyreste S&P 500-markedet i historien». Russ Mould fra AJ Bell understreker at amerikanske aksjer ser dyre ut «uansett hvordan man vrir og vender på tallene», og at de fleste verdsettelsesmål befinner seg i «topp 10 prosent av sine historiske intervaller».

Konsentrasjon og momentum på ekstreme nivåer

Markedskonsentrasjonen er et annet punkt som skiller seg ut. De ti største selskapene i S&P 500 utgjør nå 39 % av indeksens totale vekt, mot 27 % under dot-com-boblen. De fem største alene står for 30 %, opp fra 17 % den gang.

S&P 500 Momentum-indeksen steg 34 % i løpet av april og mai 2026 — den sterkeste tomdedersperioden på over tre tiår. Morningstar Wealths CIO Americas, Philip Straehl, peker på dette som et tegn på markedsekstremer. Sist en tilsvarende oppgang ble registrert, var i slutten av 1999.

Viktige forskjeller: Dette er ikke 1999

Tross de slående likhetene er det vesentlige strukturelle ulikheter mellom dagens marked og dot-com-boblen — noe som gjør bildet mer nyansert.

De ledende teknologiselskapene i dag, gjerne omtalt som «Magnificent Seven», er blant verdens mest lønnsomme virksomheter. Gjennomsnittlige fortjenestemarginer i teknologisektoren ligger nå på rundt 26 %, mer enn dobbelt så høyt som i 2004. Til sammenligning var mange dot-com-selskaper preget av negative kontantstrømmer og spekulativ vekst uten inntjening.

NASDAQs P/E-forhold er i dag rundt 35 — markant lavere enn de 100 indeksen nådde under dot-com-boblen. JPMorgan har konkludert med at AI-sektoren ikke oppfyller de klassiske kriteriene for en finansiell boble, og Goldman Sachs mener dagens situasjon ligner mer på 1997 enn 1999, med fremadskuende teknologi-P/E på 25–30, mot 50–58 i tidlig 2000-tall.

AI-boom: Reell verdiskapning eller ny boble?

AI-bølgen er i dag den viktigste driveren bak markedsoppgangen, på samme måte som internett var det i slutten av 1990-årene. Ray Dalio fra Bridgewater sa i begynnelsen av 2025 at investeringsnivåene i AI er «svært like» dot-com-boblen. Sam Altman i OpenAI ga i august 2025 uttrykk for at han tror det eksisterer en AI-boble, mens Jamie Dimon fra JPMorgan understreket at «AI er reelt», men at deler av kapitalen som investeres nå, vil gå tapt.

En viktig distinksjon er at den nåværende AI-investeringsbølgen i stor grad finansieres av kontantrike selskaper — ikke av fremmedkapital og venturekapital til umodne virksomheter, slik tilfelle var under dot-com-perioden. Analytikere anslår at kumulativ gjeld knyttet til datasenterbygging og AI-infrastruktur vil nå 1,5 billioner dollar innen 2028.

Hva betyr dette for investorer?

Kildematerialet gir ikke grunnlag for å hevde at et krakk er nært forestående. Det som kan sies, er at verdsettelsesnivåene for det amerikanske aksjemarkedet befinner seg i historisk sett ekstremt territorium på flere måleparametere — og at markedsdynamikken, inkludert sterk konsentrasjon og høy momentumaktivitet, viser trekk som er blitt observert i forkant av tidligere store korreksjoner.

Den avgjørende faktoren er om de underliggende inntjeningsforventningene vil materialisere seg. Gjør de det, kan høye multipler vise seg rettferdiggjort. Gjør de det ikke, kan nedturen bli kraftig. Historien gir ingen garanti for utfallet — men den gir grunn til å stille spørsmål.