Citi spår gull til 5.000 dollar – hvis Hormuz-krisen løses

Oljen styrer gullprisen, ikke konflikten

Citigroup har satt et offensivt mål for gullprisen: 4.500 dollar per unse på kort sikt og 5.000 dollar innen 6-12 måneder. Det kommer frem i et forskningsnotat fra banken, omtalt først av ForexLive (investinglive.com).

Det som skiller Citis analyse fra en klassisk haven-fortelling, er at banken ikke tror gullet stiger på grunn av konflikten i Midtøsten – men på grunn av at den tar slutt. Max Layton, global sjef for råvareanalyse i Citi, peker på en kjede av årsak og virkning: dersom Hormuz-stredet gjenåpnes og spenningen mellom Jemen og Saudi-Arabia dempes innen nyttår, kan oljeprisen falle kraftig. Det vil igjen dempe inflasjonen og gi den amerikanske sentralbanken rom til å kutte renten i stedet for å heve den.

Lavere renter og lavere realavkastning gjør det mer attraktivt å holde gull, som ikke gir løpende avkastning. Ifølge Citi vil dette kunne utløse en ny investeringsdrevet momentum-rally i gullmarkedet, forsterket av strukturelle faktorer som allerede er på plass.

Snudd opp ned på vanlig logikk

Gjennom konflikten har gullet ifølge notatet oppført seg annerledes enn forventet. I stedet for å stige som en trygg havn under eskalering, har metallet vært under press fordi forstyrrelser i oljeflyten gjennom Hormuz har holdt energiprisene høye. Høye oljepriser har matet inflasjonen, noe som har holdt Fed i en strammere pengepolitisk posisjon – og det har igjen dempet investeringsetterspørselen etter gull.

Gull nådde en rekordnotering på nær 5.600 dollar per unse i slutten av januar, før krigen mellom USA og Iran brøt ut ved slutten av februar. Siden den gang har prisen handlet godt under toppnoteringen. Citis mål på 5.000 dollar vil gjenvinne mye av den tapte grunnen – men ikke nok til å slå rekorden.

En bank med skiftende gullsyn

Det er verdt å merke seg at Citi har snudd flere ganger i sitt syn på gullprisen det siste året. Banken har gått fra å spå et fall mot 2.500-2.800 dollar per unse midt i 2025 – med henvisning til sterk amerikansk vekst – til nå å love 5.000 dollar og i enkelte scenarioer opp mot 6.000 dollar innen 2027.

I en podcast-episode fra Citi innrømmet Layton selv at bankens grunnscenario var lavkonvensjon: «Vårt grunnsyn – selv om det er relativt lavkonvensjon, vi har bare satt 50 prosent sannsynlighet på det – av et nøytralt til bearish 12-måneders utsyn er veldig ute av konsensus», skal han ha sagt ifølge research-materiale sitert i bransjemedier. Spriket mellom et 50 prosent bear-scenario til 3.650 dollar og et 30 prosent bull-scenario til 6.000 dollar illustrerer hvor brede og skiftende Citis anslag har vært det siste året.

Flere svakheter i modellen

Årsakskjeden Citi legger til grunn – konfliktløsning gir lavere olje, som gir lavere inflasjon, som gir rentekutt, som gir høyere gullpris – involverer flere ledd som hver for seg kan svikte. Vedvarende underskudd i amerikanske offentlige finanser og høye KPI-tall har tidligere tvunget Fed til å holde renten oppe selv når andre forhold skulle tilsi kutt. Når konflikter faktisk roer seg, er det dessuten ofte selve risikopremien i gullet som forsvinner først – noe som historisk har utløst gevinstsikring snarere enn videre oppgang.

Citi har også pekt på at mye av gullrallyen det siste året har vært drevet av papirposisjoner i futures-markedet snarere enn fysisk etterspørsel. Ved høye prisnivåer har fysisk forbruk av gullbarrer, mynter og smykker i store importland som Kina og India falt markert, samtidig som gruveselskapenes marginer har nådd historisk høye nivåer – et tegn på at prisen ligger langt over produksjonskost, noe som gjør markedet sårbart for raske nedsalg dersom bredere markeder faller.

Et tredje usikkerhetsmoment er sentralbankenes gullkjøp. Citis strukturelle gulvargument hviler delvis på at sentralbanker i fremvoksende markeder fortsetter å kjøpe en stor andel av årlig gruveproduksjon. Men data fra World Gold Council viser at slike kjøp er prissensitive – sentralbanker som Kinas har tidvis pauset kjøpene når prisen har steget parabolsk, og land med svekket valuta kan i stedet selge gullreserver for å forsvare likviditeten.

Konkurransen fra digitale alternativer

Et poeng som sjelden nevnes i Citis råvarenotater, er konkurransen fra digitale verdioppbevaringsmidler. Mens bankens råvaredesk bygger bull-scenarioet på at en liten omallokering av global formue inn i gull kan tømme den fysiske utvinningskapasiteten, har Citis egen digitale eiendelsavdeling samtidig satt seksifrede kursmål for bitcoin, med henvisning til økt institusjonell og statlig adopsjon. Det tyder på at kapital som flykter fra valutadebasering i økende grad fordeler seg mellom flere aktivaklasser – ikke bare fysisk gull.

Hva som avgjør utfallet

Citis prognose er i praksis en spådom om geopolitikk, ikke bare om metallpriser. En varig gjenåpning av Hormuz-stredet og en reell nedtrapping av konflikten i regionen er forutsetningene som må oppfylles før scenarioet kan slå til. Inntil videre er det olje- og Fed-forventninger, ikke konfliktnivået i seg selv, som vil styre gullets kortsiktige retning, ifølge banken selv.

For norske investorer med eksponering mot både olje og edelmetaller er koblingen verdt å følge: et kraftig oljeprisfall vil påvirke norsk økonomi og kronekurs samtidig som det ifølge Citis logikk kan løfte gullprisen – en uvanlig kombinasjon som bryter med det tradisjonelle mønsteret der høyere oljepris styrker kronen.