EU kjøpte mindre amerikansk LNG – truer handelsavtalen

> [TL;DR]

> - EU reduserte importen av amerikansk LNG i juni 2026 på grunn av høye priser

> - Energikjøp er en nøkkeldel av handelsavtalen mellom USA og EU fra juli 2025

> - EU har forpliktet seg til å kjøpe energi for 750 milliarder dollar innen 2028 – et mål eksperter allerede stiller spørsmål ved

> - Prisgapet mellom amerikansk og alternativ LNG kan undergrave avtalens troverdighet

Europa snur ryggen til dyr amerikansk gass

De siste to årene har EU vært den største regionale kjøperen av amerikansk flytende naturgass (LNG). Bakteppet er Europas energifrakobling fra Russland etter invasjonen av Ukraina, og et planlagt forbud mot russisk LNG fra 2027. Men ifølge OilPrice.com valgte Europa i juni 2026 å redusere innkjøpene av amerikansk LNG – rett og slett fordi prisen var for høy sammenlignet med alternativer på markedet.

Tidspunktet er ikke tilfeldig. Det sammenfaller nøyaktig med at handelsavtalen mellom USA og EU formelt trådte i kraft.

Handelsavtalen satt under press

I juli 2025 inngikk USAs president Donald Trump og EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen et rammeverk for en ny handelsavtale. Fra 1. juli 2026 eliminerte EU tollavgifter på amerikanske industrivarer, og USA innførte et samlet tolltak på 15 prosent på de fleste EU-varer – inkludert biler, legemidler og halvledere.

En sentral del av avtalen var Europas aspirasjonelle forpliktelse til å kjøpe amerikanske energiprodukter – olje, LNG og kjernekraft – for til sammen 750 milliarder dollar innen 2028. I tillegg ble det lagt inn forpliktelser om 40 milliarder dollar i amerikanske AI-brikker og 600 milliarder dollar i strategiske investeringer i USA.

Eksperter har lenge vært skeptiske

Allerede da avtalen ble annonsert, pekte analytikere på at energimålet er urealistisk. Ifølge research gjennomgått av 24markets overstiger 750 milliarder dollar både EUs totale årlige energiutgifter og USAs faktiske eksportkapasitet for LNG. Mike O'Sullivan, tidligere analytiker og Forbes-bidragsyter, er blant dem som har beskrevet deler av avtalen som asymmetrisk – der EU bærer den tyngste byrden uten tilsvarende bindende motytelser fra amerikansk side.

Prisgapet er kjerneproblemet

Amerikansk LNG prises i stor grad etter Henry Hub-indeksen i USA, men legger på seg vesentlige kostnader for kjøling, frakt og regassifisering. Når konkurrerende tilbydere – for eksempel fra Qatar eller Afrika – tilbyr gass til lavere pris i spotmarkedet, vil rasjonelle kjøpere i Europa velge det billigste alternativet. Det er markedets logikk, og den overstyrer politiske forpliktelser.

Dette er ikke bare et handelspolitisk problem. For Norges del – som er Europas største rørbaserte gassleverandør – kan en vedvarende priskrig på LNG også påvirke konkurransebildet for norsk gass eksportert via rør, selv om de to markedssegmentene i stor grad er atskilt.

Russisk LNG-forbud presser frem løsninger

EU er likevel ikke fritt til å velge bort amerikanske alternativer på lang sikt. Det planlagte forbudet mot import av russisk LNG fra 2027 vil tvinge Europa til å sikre alternative langsiktige kontrakter. USA er en naturlig kandidat – men kun dersom prisene er konkurransedyktige, eller dersom det inngås forhandlede langtidsavtaler som avviker fra spotmarkedet.

Hva skjer videre?

Dersom EU konsekvent velger bort amerikansk LNG når prisene er høye, vil det underminere tilliten til de aspirasjonelle kjøpsforpliktelsene i handelsavtalen. Trump-administrasjonen, som aktivt har presset Europa til å øke LNG-importen som en del av forhandlingsstrategien, vil sannsynligvis reagere. Neste forhandlingsrunde mellom Washington og Brussel kan dermed bli langt mer turbulent enn signalet fra avtalens ikrafttredelse tilsa.

I mellomtiden er det markedet – ikke politikerne – som bestemmer hvilken gass som lander i europeiske havner.