Strømhungrige AI-maskiner snur atomkraft-trenden

Etter tiår med stagnasjon og gradvis avvikling opplever atomkraften en kraftfull oppblomstring i Europa. Ifølge OilPrice.com er det særlig en faktor som driver den nye interessen: den eksplosive veksten i strømbehovet fra AI-datasentre og hyperscalere.

Den internasjonale energibyrån (IEA) anslår at datasentre, kunstig intelligens og kryptovaluta samlet sto for 2 prosent av globalt strømforbruk i 2022 — et tall som ventes å dobles innen 2026. Goldman Sachs Research spår at det amerikanske dataSenter-behovet alene vil stige fra 31 gigawatt i 2025 til 66 gigawatt i 2027.

Generativ AI-etterspørsel vokser med 65 prosent sammensatt årlig vekst — inferensnoppgaver med hele 122 prosent frem til 2028.

Tech-gigantene forplikter seg til atomkraft

De største aktørene i teknologibransjen har ikke ventet på politikerne. Microsoft har inngått en 20-årig kraftkjøpsavtale på 835 megawatt med Constellation Energy for å gjenåpne Three Mile Island-anlegget i Pennsylvania innen 2028 — en investering på over 1,5 milliarder dollar med støtte fra ett milliard dollar i føderale lån.

Google har på sin side inngått avtale med Kairos Power om kjøp av kraft fra en flåte av småskala modulære reaktorer (SMR), med mål om opptil 500 megawatt innen 2035. Amazon har investert 500 millioner dollar i reaktorutvikleren X-energy og planlegger å bygge fem gigawatt ny atomkapasitet innen 2039.

Meta skiller seg ut med den hittil største enkeltforpliktelsen fra en hyperscaler: en 6,6 gigawatt-avtale annonsert tidlig i 2026, kombinert med en forespørsel om tilbud på mellom én og fire gigawatt ny atomkraftkapasitet.

6,6 GW
Metas atomkraft-forpliktelse (2026)
34,7 GW
Microsofts samlede kontrakter for ren energi

SMR: Den lille reaktoren med store ambisjoner

Små modulære reaktorer beskrives av bransjeaktører som nøkkelen til å gjøre privat finansiering av atomkraft mulig i praksis. I motsetning til tradisjonelle storskala-reaktorer kan SMR-er fabrikeres modulært og utplasseres nærmere energiintensive datasentre.

Bret Kugelmass, grunnlegger og daglig leder i mikroreaktorselskapet Last Energy, fremholder at småskala og modulær pakking er avgjørende for å gjøre atomkraft rimelig for privat næringsliv og for å tiltrekke rent privat kapital — uten statlige garantier.

Strategien kalles gjerne «Bring Your Own Power»: for å omgå lange køer i nettilknytningsprosessen — som kan strekke seg over flere år — bygger AI-selskapene egne dedikerte kraftverk direkte koblet til dataSenter-campusene.

Tidligere kryptominere bytter spor

Et bemerkelsesverdig trekk i det nye atomkraft-bildet er overgangen fra kryptomining til AI-infrastruktur. Bitcoin-gruveselskaper var tidlige til å samlokalisere seg med stabile energikilder, og atomkraft utgjorde ifølge tilgjengelige tall nær 9 prosent av Bitcoin-mining i 2022.

I juni 2026 kjøpte AiOnX en majoritetsandel i kryptominingselskapet Genesis Digital Assets for 500 millioner dollar, med planer om å konvertere 1,3 gigawatt kryptodatasentre til AI- og høyytelses-databehandling. Max-Hervé George, konsernsjef i AiOnX-eier SWI Group, beskriver krafttilgang som den mest verdifulle råvaren i digital infrastruktur i dag.

Skyggesiden: Avfallsproblemet er fortsatt uløst

Atomkraftens gjenoppblomstring skjer mot et bakteppe av et uløst, flerårhundre-langt problem: hva gjøres med det radioaktive avfallet. Ifølge tilgjengelig forskningsdata er det per i dag ingen endelige dype geologiske lagringsanlegg for høyaktivt atomavfall i drift noe sted i verden.

Europa har samlet opp flere millioner kubikkmeter atomavfall. Rundt 60 000 tonn brukt kjernebrensel ble lagret midlertidig i Europa i 2019, med Frankrike, Tyskland og Storbritannia som de største produsentene. Det finske Onkalo-anlegget — lokalisert nær Olkiluoto kjernekraftverk og gravd ned i granitt 400 til 430 meter under bakken — ventes å bli verdens første operative permanente lagringsanlegg for brukt kjernebrensel, med planlagt åpning i 2026 til en samlet kostnad på anslagsvis fem milliarder euro.

Frankrike planlegger sitt Cigéo-anlegg for høy- og mellomaktivt avfall, med estimerte kostnader på mellom 26 og 37,5 milliarder euro. Sverige har fått godkjent et anlegg i Forsmark, mens Tyskland — som stengte sine siste kommersielle reaktorer i 2023 — ikke venter å navngi et endelig lagringssted før tidligst i 2046.

EU-kommisjonen identifiserte i 2024 fire sentrale svakheter i europeisk atomavfallshåndtering: mangel på nasjonale policyer, utilstrekkelig ambisjon i nasjonale programmer, svakheter i kontroll og finansiering, og utdaterte kostnadsestimater.

Regulatorisk medvind i Europa

Trossen EU-nivå er den regulatoriske vinden nå i atomkraftens favør, drevet av klimamål, energisikkerhet etter gasskrisen og strukturell etterspørselsvekst. Aline des Cloizeaux fra IEAEAs divisjon for kjernekraft påpeker at veien til avansert atomkraftutbygging meget vel kan gå gjennom store teknologiske sluttbrukere.

For norske investorer og energimarkedet generelt er det verdt å merke seg at en strukturell økning i europeisk baseload-etterspørsel på sikt vil påvirke kraftpriser og konkurranseflaten mot norsk vannkraft og havvind. Atomkraftens nye rolle som foretrukket partner for hyperscalere kan også forme de europeiske energimarkedene som norsk eksportkapasitet er koblet til.