Galloway: AI-boblen kan krasje Wall Street innen to år

TL;DR

En professor roper varsku

Scott Galloway, professor ved NYU Stern School of Business og bestselgende forfatter, har lenge vært en av de mest siterte stemmene innen teknologi og markeder. Nå retter han søkelyset mot det han beskriver som en historisk farlig konsentrasjon av spekulativ kapital i kunstig intelligens (AI).

I en analyse omtalt av Yahoo Finance advarer Galloway om at amerikanske aksjemarkeder kan krasje innen de neste 24 månedene — og at AI-selskaper kan miste mellom 50 og 70 prosent av sine nåværende verdivurderinger.

«Jeg tror det amerikanske markedet krasjer fordi 40 prosent av S&P 500 nå er direkte eller indirekte koblet til dette gigantiske veddemålet Amerika gjør på AI.» — Scott Galloway

Farlig markedskonsentrasjon

Galloways kjerneargument handler om sårbarhet gjennom konsentrasjon. Ifølge ham er hele to femdeler av S&P 500-indeksens samlede verdi nå eksponert mot AI-investeringsbølgen — enten direkte via teknologiselskaper, eller indirekte gjennom leverandørkjeder og støtteinfrastruktur.

Den tilhørende kapitalflyten er formidabel. Ifølge forskningsmaterialet forventes verdens største teknologiselskaper å bruke hele 700 milliarder dollar på AI-relaterte kapitalutgifter i inneværende år. Historisk sett har kapitalutgifter på dette nivået — over 2–3 prosent av BNP — gått foran markedskorreksjoner, påpeker Galloway.

Verdsettelse løsrevet fra virkeligheten

En sentral del av Galloways tese er at markedet priser AI-inntekter til 150 ganger omsetningen — et nivå han beskriver som løsrevet fra fundamentale verdier. Til sammenligning ble Microsoft, Alphabet og Amazon priset til henholdsvis rundt 10, 5 og 4 ganger omsetningen i perioden før AI-euforien tok av.

Denne prisingen drives etter Galloways syn av det han kaller «boblepsykologi» — der investorer kjøper i håp om å selge til en enda mer optimistisk investor, den klassiske «greater fool»-mekanismen.

Historien gjentar seg?

Galloway trekker paralleller til tidligere teknologibobler: jernbanene på 1800-tallet, elektriseringen, internett-boblen og telekomkrakket. Felles for disse er at teknologien viste seg å være genuint revolusjonerende — men at den raskt ble commoditisert infrastruktur uten å skape varig, konsentrert aksjonærverdi.

Han mener AI kan følge samme mønster: en teknologi som forandrer verden, men hvis gevinster spres ut over samfunnet fremfor å samle seg i noen få selskapers regnskaper.

Sammenligningen med dot-com-boblen er eksplisitt. I 2000 ble de ti største aksjene handlet til 52 ganger forventet inntjening. I dag handles det han kaller «Mag 10» — Magnificent 7 pluss AMD, Broadcom og Palantir — til 35 ganger forventet inntjening. Lavere enn toppen i 2000, men fortsatt et nivå som historisk har signalisert høy risiko.

ROI-problemet

Et av de mest konkrete argumentene i Galloways analyse handler om manglende avkastning på AI-investeringene. Ifølge forskningsmaterialet hevder han at 95 prosent av virksomhetenes AI-utgifter ikke kan knyttes til noen målbar inntjening som en finansdirektør vil kunne navngi.

For å rettferdiggjøre dagens verdivurderinger gjennom produktivitetsgevinster alene, ville det kreve 5–7 millioner oppsigelser blant de 75 millioner arbeidstakerne som anses sårbare for AI-automatisering — et scenario Galloway betegner som en destruksjon av 10 prosent av arbeidsstyrken.

I tillegg viser interne data fra ChatGPT, analysert av Galloways team, at andelen arbeidsrelaterte forespørsler falt fra 47 prosent i 2022 til 27 prosent i 2025. Det indikerer at AI i praksis brukes mer til personlige formål enn til å transformere arbeidslivet — noe som undergraver en av de viktigste begrunnelsene for de høye verdivurderingene.

Viktige forbehold

Det er verdt å merke seg at forskningsmaterialet som denne artikkelen bygger på ikke inneholder konkrete motargumenter fra andre økonomer eller markedsaktører. Galloways analyse er derfor presentert på egne premisser, uten den motvekten som en fullstendig debatt ville gitt.

Flere analytikere har historisk sett advart om AI-bobler uten at dette har materialisert seg i markedsnedgang. Galloway er heller ingen nøytral observatør — han er en profilert kommentator med sterk meningsprofil, og hans analyser bør leses i den konteksten.

Likevel er signalene han peker på — ekstrem markedskonsentrasjon, høye multipler og manglende ROI-dokumentasjon — faktorer som seriøse investorer bør ha på radaren i et marked preget av risikoaversjon, noe også dagens Fear & Greed-indeks på 31 av 100 gjenspeiler.

Kilde: Yahoo Finance / Scott Galloway-analyse via Prof G Media