Hormuz-stredet stanser – men Iran seiler videre med krypto

Hormuzstredet: En flaskehals som tørker inn

Hormuzstredet – verdens viktigste maritime arterie for oljeeksport – har ifølge Seeking Alpha i stor grad sluttet å fungere som handelsrute for de fleste aktører. Den geopolitiske spenningen i Midtøsten har fått skipsfartselskaper og tankerrederier til å omdirigere trafikk eller holde seg unna helt.

Men ikke Iran.

Mens andre nasjoner rammes av den logistiske krisen i regionen, har Teheran bygget opp et parallelt system for internasjonal handel – et system som i stadig større grad er digitalt, desentralisert og vanskelig å spore.

Krypto som handelsvei: Tallene taler sitt tydelige språk

Iflølge analysebyrået Chainalysis mottok iranske krypto-lommebøker rekordstore 7,8 milliarder dollar i løpet av 2025, opp fra 7,4 milliarder i 2024 og 3,17 milliarder i 2023. TRM Labs anslo på sin side at Iran-tilknyttet kryptoaktivitet samlet sett nærmet seg 10 milliarder dollar i fjor.

Dette er ikke tilfeldig aktivitet fra private spekulanter. Analyseselskapet Elliptic rapporterer at den iranske sentralbanken (CBI) har kjøpt minst 507 millioner dollar i USDT-stablecoins – dollar-ankrede kryptomynter – tilsynelatende for å konvertere rial via kryptobørser utenfor vestlig jurisdiksjon.

I tillegg rapporterte Wall Street Journal at Iran overførte 3,84 milliarder dollar via kryptobørsen CoinEx for å omgå sanksjoner – en transaksjon som understreker at dette ikke dreier seg om småskala omgåelse, men om statlig koordinert handelsinfrastruktur.

IRGC-fingeravtrykk over halvparten av aktiviteten

En særlig bekymringsfull utvikling, ifølge TRM Labs, er revolusjonsgarden IRGCs dominerende rolle i det iranske kryptoøkosystemet. I fjerde kvartal 2025 stod IRGC-tilknyttede adresser for over 50 prosent av all verdi mottatt av iranske kryptotjenester, og organisasjonen har siden 2023 angivelig flyttet rundt 3 milliarder dollar i krypto for å finansiere regionale nettverk og oljesalg.

TRM Labs hevder å ha identifisert over 5 000 IRGC-tilknyttede lommebøker. Påstandene er ikke uavhengig bekreftet, men amerikanske myndigheter har reagert: US Treasury frøs over 344 millioner dollar i Iran-tilknyttede kryptomidler som del av operasjonen «Economic Fury».

Iranske kryptobørser som Nobitex – med over 11 millioner brukere – bruker sofistikerte teknikker for å skjule pengestrømmenes opprinnelse og destinasjon

Statssponset gruvedrift: Olje inn, Bitcoin ut

Iran legaliserte kryptomining i 2019 og pålegger lisensierte aktører å selge utvunnede mynter til sentralbanken. Elliptic anslår at Iran står for rundt 4,5 prosent av all global Bitcoin-mining.

Mekanismen er elegant fra Teherans perspektiv: Subsidiert energi – som landet har i overflod takket være olje- og gassreserver – konverteres til digitale eiendeler som kan brukes i internasjonal handel uten å gå gjennom SWIFT eller vestlige banker. Ifølge tilgjengelig forskning bruker iransk Bitcoin-mining anslagsvis 600 megawatt strøm, tilsvarende rundt 10 millioner fat råolje årlig.

Digital rial: Neste steg mot finansiell isolasjon fra vest

Parallelt med kryptobruken utvikler Iran sin egen sentralbankvaluta – «digital rial», også omtalt som «Ramzrial». Et offentlig pilotprogram ble lansert på Kish-øya i juni 2024, og teknologien er bygget på Hyperledger Fabric-plattformen.

Mest interessant i et geopolitisk perspektiv er de rapporterte diskusjonene om å koble Irans digitale valuta til tilsvarende systemer i Russland og Kina – et nettverk som potensielt kan fungere som et alternativt internasjonalt oppgjørssystem helt utenfor det dollar-baserte finanssystemet.

US Treasury sanksjonerte enheter tilknyttet dette CBDC-programmet allerede i februar 2024, noe som indikerer at Washington ser dette som en reell trussel, ikke bare et eksperiment.

Hormuz stanser – men pengene flyter digitalt

Den fysiske blokkaden av Hormuzstredet – eller den de facto stansen i skipstrafikk som nå beskrives – rammer olje-eksporterende land hardt. Men for Iran ser bildet annerledes ut: Landet har over år systematisk bygget infrastruktur for å handle utenfor det tradisjonelle, vestlig-kontrollerte finanssystemet.

Om disse kanalene er tilstrekkelige til å opprettholde Irans økonomi på lengre sikt, er et åpent spørsmål. Men tallene fra 2025 antyder at den digitale handelsruten er i vekst – uavhengig av hva som skjer i Hormuzsundet.