Irak truer med OPEC-exit — EU flyr til Bagdad

Irak setter OPEC under press

Iraks oljedepartement uttalte 25. juni 2026 at landet vurderer å trekke seg fra OPEC dersom organisasjonen ikke innvilger høyere produksjonskvoter, ifølge forskningskilder basert på irakiske myndighetsutsagn. En påfølgende presisering fra myndighetene understreket at rapporter om en umiddelbar utmeldelse «ikke gjenspeiler regjeringens offisielle standpunkt» — men signalet er likevel sendt.

Irak er OPECs nest største produsent, kun overgått av Saudi-Arabia, og er ett av de fem grunnleggermedlemmene da organisasjonen ble stiftet i Bagdad i 1960. Landet er ekstremt oljeavhengig: råolje utgjør mellom 92 og 99 prosent av Iraks totale eksportinntekter, og 89 prosent av valutainntektene i 2024.

UAE åpnet døren — Irak kan følge etter

UAE forlot OPEC 1. mai 2026, med begrunnelse om at landets faktiske kapasitet overstiger de tillatte kvotene. Det skapte et prejudikat som Irak nå synes å lene seg på. Analytikere fra HSBC Global Investment Research har advart om at tapet av sentrale Gulfmedlemmer «svekker OPECs troverdighet», og at prisstyringen kan bli «vanskeligere å håndheve» i perioder med svak etterspørsel.

Robert Yawger, direktør for energifutures ved Mizuho Securities USA, har ifølge researchkilder uttalt at dersom store produsenter som Irak begynner å maksimere produksjonen ukoordinert, kan oljeprisen falle «under 50 dollar fatet» — et nivå man sist så under covid-pandemien. Brent-olje toppet 115 dollar per fat i mars 2026, men handles nå rundt 75 dollar.

EU vil sikre energitilgang direkte fra Bagdad

Parallelt med OPEC-dramaet forbereder europeiske myndigheter høynivåbesøk til Bagdad i de kommende ukene, ifølge irakiske kilder gjengitt av Shafaq News. Samtalene skal etter det opplyste dreie seg om konkrete prosjekter: fangst av assosiert gass, økt strømproduksjon, utvidelse av energilagringskapasitet og styrking av råoljeeksportinfrastruktur.

For Europa, som etter 2022 har arbeidet aktivt med å diversifisere bort fra russisk energi, representerer Irak en potensielt viktig langsiktig leverandør. Iraks oljeeksport utgjorde i snitt 3,372 millioner fat per dag i 2024, og genererte anslåtte 96–101 milliarder dollar i eksportinntekter.

Straits of Hormuz forverrer bildet

Det er verdt å merke seg at Iraks faktiske produksjon i mai 2026 lå på kun 1,48 millioner fat per dag — langt under kvoten på 4,378 millioner — primært som følge av forstyrrelser knyttet til Hormuzstredet. Den geopolitiske ustabiliteten i regionen kompliserer dermed den irakiske forhandlingsposisjonen overfor OPEC, men understreker samtidig landets ønske om å bygge ut kapasitet og infrastruktur for å nå et langsiktig mål på 7 millioner fat per dag.

Hva betyr dette for oljemarkedet?

Ekspertene er ikke enige om omfanget, men retningen peker mot økt volatilitet. Dersom Irak faktisk velger å forlate OPEC — noe myndighetene foreløpig demper ned — vil landet fritt kunne øke produksjonen uten koordinering. Kombinert med UAEs utmeldelse risikerer dette å underminere hele OPECs evne til å styre oljeprisen.

Noen analytikere peker dessuten på at OPECs rolle som global «swing producer» allerede er strukturelt svekket av veksten i amerikansk oljeproduksjon. Den pågående situasjonen i Hormuzstredet har ifølge researchkilder bare akselerert denne forskyvningen.

Med EU-representanter på vei til Bagdad og en OPEC-allianse under åpenlyst press, befinner det globale energimarkedet seg i en av sine mer usikre faser på lenge.