Jensen Huang erklærer AGI ankommet etter OpenAIs Astra-lansering

Huang slår fast: «AGI har ankommet»

Nvidias administrerende direktør Jensen Huang tok til X søndag for å gratulere OpenAI med lanseringen av selskapets nyeste og mest avanserte AI-modell, Astra. I innlegget trakk han en rett linje fra ChatGPT til dagens modell og konkluderte med at kunstig allmenn intelligens – AGI – nå er en realitet.

«Fra ChatGPT til o1 til Astra på fire år. AGI har ankommet. Gratulerer OpenAI-teamet», skal Huang ha skrevet ifølge Business Insider.

Han fremhevet også at Astra ble trent på Nvidias grafikkprosessorer, og annonserte at ytterligere 400 000 GPU-er snart vil komme i drift – en indikasjon på at etterspørselen etter AI-infrastruktur langt fra er mettet.

Hva er egentlig Astra?

OpenAI presenterte Astra torsdag denne uken og omtalte den som verdens «mest intelligente og justerte modell». Selskapet hevder modellen er i stand til å utføre krevende profesjonelt arbeid med uovertruffen hastighet, presisjon og vurderingsevne. Utrullingen til kunder startet samme uke.

OpenAIs president Greg Brockman sa under pressesamtalen torsdag at verden nå har gått inn i en «AGI-era», og ga uttrykk for at fremtidige generasjoner trolig vil se tilbake på dette tidspunktet som da AGI ble skapt.

«For meg personlig mener jeg vi er der» – Greg Brockman, president i OpenAI

OpenAI definerer AGI som «høyt autonome systemer som overgår mennesker i det meste av økonomisk verdifullt arbeid» – en definisjon som i seg selv er gjenstand for debatt.

Altman tar forbehold

Det er verdt å merke seg at OpenAIs egen toppsjef, Sam Altman, er mer forbeholden. I et nylig podkastintervju omtalte han AGI som «et svært dårlig definert begrep», og antyder at det i beste fall er et markedsføringskonsept. Denne tvetydigheten understreker at «AGI» ikke er et teknisk presist mål, men snarere en bevegelig målstang som ulike aktører definerer ulikt.

Forsker Gary Marcus har gjentatte ganger advart mot det han kaller en tendens til å redefinere AGI slik at det passer til hva modellene allerede klarer, fremfor å måle mot et fast kriterium.

Nvidia tjener enormt på AI-boomen

Uavhengig av hva man legger i begrepet AGI, er de forretningsmessige konsekvensene for Nvidia udiskutable. Selskapet rapporterte ifølge Business Insider en kvartalsinntekt på 96,2 milliarder dollar i august, mer enn dobbelt så mye som i tilsvarende kvartal året før. Datasentervirksomheten alene – der AI-brikkene inngår – genererte 89 milliarder dollar i inntekter.

OpenAI omtalte i mars Nvidia som «fundamentet i vår infrastruktur» og opplyste at treningsflåten og majoriteten av inferensstakken kjører på Nvidia-GPU-er.

Frontier-selskaper som OpenAI, Meta, Anthropic og Google er i dag svært avhengige av Nvidias spesialiserte brikker for å trene og kjøre sine mest avanserte modeller – og denne konsentrasjonen av infrastruktur gir Nvidia en unik posisjon i AI-verdikjeden.

Bransjen er delt

Huangs erklæring er ikke den første av sitt slag. Antropics Dario Amodei har spådd AGI «innen noen år», og Marc Andreessen hevdet i april 2026 at AGI allerede er her, bare ujevnt fordelt. Elon Musk har gjentatte ganger spådd AGI smartere enn det smarteste mennesket innen 2026.

Felles for disse påstandene er at de sjelden ledsages av presis definisjon av hva AGI faktisk innebærer, noe som gjør dem vanskelige å verifisere eller falsifisere. Kritikere påpeker at høy ytelse på benchmarks ikke er det samme som den fleksible, generelle intelligensen begrepet opprinnelig beskrev.

Hva skjer videre?

Med 400 000 nye GPU-er varslet på vei og en rekke toneangivende aktører som erklærer AGI som et faktum, er det klart at markedet for AI-infrastruktur vil fortsette å vokse kraftig. Spørsmålet er om realiteten bak begrepet holder tritt med markedsretorikken – og hvilke konsekvenser det vil ha for selskaper, investorer og regulatorer dersom forventningene ikke innfris.