Kan Irak overta Saudi-Arabias trone som Midtøstens oljekonge?

Irak vil ta et oppgjør med Gulfen

I september 2026 kunngjorde Iraks oljeminister Bassim Khudair at landet har økt sin råoljeproduksjonskapasitet til over 3 millioner fat per dag, ifølge Yahoo Finance. Det er et viktig steg for en nasjon som i 2024 gjennomsnittlig produserte 4,4 millioner fat daglig når alle petroleumsvæsker inkluderes. Ministeren peker på ferdigstillelse av strategiske rørledninger som nøkkelen til å nå det ambisiøse eksportmålet på 5 millioner fat per dag.

Oljedepartementet har satt seg et enda mer offensivt mål: 7 millioner fat per dag i produksjonskapasitet innen 2029. Dersom dette lykkes, vil Irak nærme seg Saudi-Arabias nåværende nivåer og utfordre landets posisjon som regionens dominerende oljenasjon.

Eksportinfrastrukturen er under press

Det første hinderet er selve eksportsystemet. De sørlige havneterminalene opererer allerede nær full kapasitet. Al Basrah Oil Terminal (ABOT) i Persiabukta har en effektiv lastingskapasitet på 1,3 millioner fat per dag, mens Khor Al Amaya Oil Terminal (KAAOT) kun er delvis operativ med 400 000 fat per dag i kapasitet, ifølge forskningsdataene som danner grunnlag for denne artikkelen.

Landet er i tillegg historisk sett sårbart for forstyrrelser i Hormuzstredet, som er den primære eksportruten for søriransk og irakisk olje. For å redusere denne sårbarheten vurderer irakiske myndigheter alternative rørledningsruter – blant annet mot den tyrkiske grensen via Kirkuk-Ceyhan-rørledningen og mot den syriske Middelhavskysten via Banias-havnen.

Raffinering og gassfakkling: to åpne sår

I årevis var irakiske raffinerier preget av utdatert teknologi og arbeidet med rundt 50 prosent effektivitet. Men irakiske myndigheter hevder nå at dette er i ferd med å snu. Adnan Mohammed Hammoud, statssekretær i Olje-departementet for raffineringsanliggender, uttalte i februar 2026 at nyutviklede raffinerier nå opererer på full kapasitet. Siden tidlig 2023 skal landet ha lagt til 380 000 fat per dag i raffineringskapasitet, inkludert det nye Karbala-raffineriet med en kapasitet på 140 000 fat per dag. Den totale raffineringskapasiteten er nå på rundt 1,3 millioner fat per dag.

Et vanskeligere problem er gassfakklingen. Irak er blant verdens verste land på dette området. I 2024 ble det brent av omtrent 18,18 milliarder kubikkmeter gass – tilsvarende 164 prosent av den gassen landet faktisk solgte videre. Verdensbanken har estimert at gassen som fakles i Irak, i teorien kunne dekke landets samlede elektrisitetsbehov. Myndighetene har satt som mål å eliminere fakkling og metanutslipp innen 2030.

Reservoarskade og strømmangel truer produksjonsvekst

Eksperter advarer om at forsinkelsene i vanninjeksjonsprosjektene – avgjørende for å opprettholde trykket i store felt som Rumaila – kan få alvorlige konsekvenser. Muhammed Abed Mazeel al-Aboudi ved Petroleum Research and Development Centre har ifølge kildematerialet advart om at disse forsinkelsene kan forårsake katastrofale skader på reservoarene og føre til produksjonsnedgang.

Samtidig krever økt oljeproduksjon mer strøm, og Irak sliter allerede med kroniske strømmangler. Uten betydelige oppgraderinger i kraftsektoren vil industrien møte et kapasitetstak.

Produksjonskostnader: Saudi-Arabia beholder et strukturelt fortrinn

Selv om Irak kan øke volumene, er Saudi-Arabia fortsatt overlegen på kostnadsstruktur. Produksjonskostnaden i Kongeriket estimeres til mellom 2 og 10 dollar per fat, med noen beregninger så lave som 3–5 dollar. Irak og andre OPEC-land ligger rundt 10 dollar per fat – fortsatt langt lavere enn USA (35–70 dollar for skiferolje) eller Canada (45–75 dollar for oljesand).

Det er likevel viktig å skille mellom produksjonskostnad og fiskalt break-even-nivå. IMF estimerte i 2024 at Saudi-Arabia trenger en oljepris på 96 dollar per fat – og potensielt 112 dollar per fat medregnet forpliktelsene til statsfondet PIF – for å balansere statsbudsjettet. Begge landene er dermed svært avhengige av høye oljepriser for å finansiere nasjonale ambisjoner.

Konklusjon: Potensialet er reelt, hindringene er strukturelle

Irak har reservene, ambisjonene og i noen grad den politiske viljen til å utfordre Saudi-Arabia. Men veien dit er brolagt med infrastrukturmangler, sikkerhetstrusler, miljøproblemer og tiår med underinvestering. Saudi-Arabia har derimot bygget sin posisjon over generasjoner med massiv infrastrukturutbygging og har fortsatt et markant fortrinn i produksjonseffektivitet og logistikk. Irak kan vokse betraktelig – men å erstatte Saudi-Arabia som Midtøstens oljekonge fremstår, basert på tilgjengelig data, som et langsiktig og usikkert prosjekt.