Meta dobler aksjene – men Zuckerberg beholder all makten

Meta Platforms brukte sin presentasjon av tredjekvartalstall til å snu en overraskende svak driftsresultat-historie til noe mer håndterbart for investorer. Selskapet bekreftet at den store rettssaksavsetningen forklarer mye av avviket, samtidig som det kunngjorde en aksjesplitt som ikke rokker ved Mark Zuckerbergs kontroll over selskapet, ifølge ForexLive (investinglive.com).

Splitten som ikke endrer maktbalansen

Meta vil gi aksjonærene én ny, stemmeløs aksje for hver aksje de allerede eier. Teknisk sett dobles dermed antall aksjer i omløp, og prisen per aksje vil falle tilsvarende – men stemmerettighetene endres ikke.

Det er et grep som trolig vil falle i smak hos mindre, private investorer, siden en lavere aksjekurs kan gjøre aksjen mer tilgjengelig. Samtidig vil strukturen trolig vekke fornyet debatt blant institusjonelle eiere om eierstyring i Meta.

Selskapet opererer allerede med en topolet aksjestruktur der Class B-aksjer gir ti stemmer hver, mot én stemme for ordinære Class A-aksjer. Ifølge selskapets egne innleveringer til amerikanske myndigheter kontrollerer Zuckerberg om lag 13 prosent av den økonomiske eierandelen i Meta, men rundt 61 prosent av stemmene – en konsentrasjon som gjør Meta til det som på engelsk kalles et "controlled company" under Nasdaqs regelverk, med unntak fra enkelte krav til uavhengig styrestruktur.

Strukturen dobler antall aksjer uten å endre balansen i stemmemakten

Et déjà vu fra 2016

Dette er ikke første gang Meta har forsøkt å innføre en stemmeløs aksjeklasse. I 2016 foreslo daværende Facebook en lignende Class C-splitt, ment å la Zuckerberg selge aksjer til sine filantropiske prosjekter uten å miste stemmekontroll. Forslaget utløste et søksmål i Delaware Chancery Court fra institusjonelle investorer, blant dem det svenske pensjonsfondet AP7 og Amalgamated Bank. Rettsprosessen avdekket at styremedlem Marc Andreessen – som satt i komiteen ment å representere uavhengige aksjonærer – hadde hemmelig kommunikasjon med Zuckerberg under forhandlingene. Facebook trakk forslaget i 2017, like før Zuckerberg skulle vitne under ed.

Den historiske konteksten gjør at dagens splitt, selv om den er strukturert annerledes og ikke direkte sammenlignbar, trolig vil granskes nøye av styringseksperter og storaksjonærer.

Tallene bak kvartalet

Metas driftsresultat i tredje kvartal endte på rundt 13 milliarder dollar, godt under analytikernes forventning på om lag 20,9 milliarder dollar. Selskapet understreker imidlertid at hele avviket i stor grad kan tilskrives den ene, store rettssaksavsetningen – og at driftsresultatet for hele året, justert for denne posten, ventes å overgå nivået fra 2025.

Selskapet flagget samtidig at kommende rettssaker i USA knyttet til unge brukere av Metas plattformer representerer en vedvarende juridisk risiko, som kan medføre ytterligere kostnader fremover.

Guiding for fjerde kvartal

Meta gjentok sin omsetningsguiding for fjerde kvartal på 73–76 milliarder dollar, i tråd med konsensus på rundt 73,6 milliarder dollar. Guidingen forutsetter en valutamotvind på rundt 1 prosent år over år – et relativt beskjedent tall, men det betyr at selskapet ikke kan lene seg på en svakere dollar for å løfte inntektene.

Skattesatsen for fjerde kvartal er ventet mellom 15 og 17 prosent. Investeringsguidingen (capex) er innsnevret til 135–145 milliarder dollar, inkludert avdrag på finansielle leieavtaler – et nivå som fortsatt reflekterer Metas tunge satsing på AI-infrastruktur.

Reality Labs, selskapets satsing på VR og metaverse-teknologi, ventes å gå med et underskudd på 18–19 milliarder dollar i år, noe mindre enn året før.

Hva investorer bør følge med på

For markedet er det to separate historier som nå flettes sammen: en regnskapsmessig historie der det store underliggende driftsresultatet ser sterkere ut enn overskriftstallene antyder, og en eierstyringshistorie der Meta igjen velger en aksjestruktur som sikrer grunnleggerens kontroll uavhengig av fremtidige aksjesalg eller utvanning.

Med handel i de nye aksjene ventet å starte i slutten av januar 2027, har investorer god tid til å vurdere hvordan splitten påvirker både aksjelikviditet og den langsiktige eierstyringsdebatten rundt selskapet.