En sak som aldri nådde muntlig høring i Washington

Financial Times skriver om «Big Oil's day in court» og beskriver en sak der amerikansk høyesterett skal ha hørt argumenter i et forsøk på å holde store forurensere ansvarlige for klimakostnader (FT, ft.com). Gjennomgang av rettsdokumenter viser imidlertid et mer nyansert bilde: Den aktuelle saken, Sunoco LP v. City and County of Honolulu, har aldri vært gjenstand for muntlig høring i selve høyesterett.

Det amerikanske høyesterett (SCOTUS) avviste i stedet å ta saken til behandling. Avgjørelsen om å nekte såkalt «certiorari» kom 13. januar 2025, og innebar at en tidligere dom fra Hawaiis høyesterett ble stående. Dommer Samuel Alito deltok ikke i behandlingen på grunn av personlige investeringer i energiselskaper.

Den reelle muntlige høringen i saken fant sted for nesten tre år siden – 17. august 2023, foran Hawaiis høyesterett i Honolulu. Det er mulig FTs formulering refererer til denne prosessen, eller til den bredere rettslige kampen mot oljeindustrien generelt. Uansett er det et viktig skille: Ingen amerikansk høyesterettsdommer har til nå stilt oljeselskapenes advokater spørsmål direkte om klimaansvar i denne saken.

> [TIMELINE title="Saksforløpet i Sunoco LP v. Honolulu"] 2020: Honolulu saksøker Sunoco, Shell, ExxonMobil, Chevron og flere for villedende markedsføring | 17. aug. 2023: Muntlig høring i Hawaiis høyesterett | 31. okt. 2023: Hawaiis høyesterett avviser oljeselskapenes avvisningskrav enstemmig | 10. des. 2024: USAs solicitor general anbefaler høyesterett å avvise anken | 13. jan. 2025: SCOTUS avviser cert-anken – saken går videre til rettssak i Hawaii [/TIMELINE]

Oljegigantene i retten: Høyesterett sa nei – saken ruller videre i Hawaii - Bilde 1

Hva saken faktisk handler om

Honolulu og det kommunale vannverket hevder at oljeselskapene visste om klimarisikoen knyttet til fossile brensler allerede på slutten av 1960-tallet, men bevisst skjulte denne kunnskapen gjennom villedende PR-kampanjer. Søksmålet er bygget på erstatningsrettslige krav om svikaktig fortielse, ulempe (nuisance) og manglende advarsel – ikke et krav om å regulere selve utslippene.

Dette skillet er juridisk avgjørende. Oljeselskapene har argumentert for at kravene i realiteten handler om grenseoverskridende forurensning, og dermed er underlagt føderal lovgivning – spesifikt Clean Air Act – som etter deres syn utelukker delstatlige erstatningskrav. Hawaiis høyesterett avviste dette argumentet enstemmig i oktober 2023, og fastslo at loven om ren luft fortrenger føderal sedvanerett om utslipp, men ikke delstatlige krav om villedende markedsføring.

Kravene bygger på påstått villedende markedsføring og manglende advarsel – ikke på utslippsregulert virksomhet som dekkes av Clean Air Act
Oljegigantene i retten: Høyesterett sa nei – saken ruller videre i Hawaii - Bilde 2

Solicitor general grep inn

Før høyesterett tok sin avgjørelse, ba domstolen om en uttalelse fra USAs solicitor general – en prosedyre kjent som CVSG. I desember 2024 anbefalte daværende solicitor general Elizabeth Prelogar at høyesterett skulle avvise anken, med begrunnelse om at Hawaii-dommen var en mellomliggende kjennelse uten endelig dom, og at Honolulus sak skilte seg fra tidligere avviste klimasøksmål som City of New York v. Chevron ved at den fokuserte på forbrukerbeskyttelse og produktansvar snarere enn utslippsansvar direkte.

Presedens fra tidligere saker

Det finnes faktisk ett klimasøksmål som har hatt muntlig høring for amerikansk høyesterett: BP p.l.c. v. Mayor and City Council of Baltimore, behandlet i januar 2021. Den saken dreide seg imidlertid kun om en snever prosessuell problemstilling knyttet til ankerett ved tilbakesending av saker til delstatsdomstoler – ikke om selve klimaansvaret. Andre sentrale avgjørelser, som Massachusetts v. EPA (2006) og American Electric Power v. Connecticut (2011), har etablert at loven om ren luft fortrenger føderale sedvanerettslige søksmål mot utslippskilder, men har ikke avklart status for delstatlige krav om villedende markedsføring.

Relevans for norske investorer

Utfallet av rettssaken i Hawaii har økonomisk betydning langt utenfor USA. Statens pensjonsfond utland, forvaltet av Norges Bank Investment Management, har betydelige eierandeler i flere av de saksøkte selskapene, inkludert Shell, Chevron, ExxonMobil og ConocoPhillips. Et eventuelt erstatningsansvar i milliardklassen vil kunne påvirke verdsettelsen av disse selskapene og dermed avkastningen i oljefondet.

Saken kan sette presedens for hvordan klimarelatert erstatningsansvar vurderes i amerikanske delstatsdomstoler

Flere amerikanske byer og delstater har reist lignende søksmål mot store oljeselskaper, inkludert tilsvarende saker fra California, New York by, Baltimore og Boulder. Dersom Hawaii-saken går til doms i Honolulus distriktsdomstol og oljeselskapene taper, kan det skape en ny mal for hvordan amerikanske domstoler behandler historisk ansvar for klimapåvirkning – med potensielt store konsekvenser for sektorens risikobilde globalt, inkludert for norske energiselskaper som Equinor, som står overfor lignende søksmål i europeiske domstoler.

Inntil videre er konklusjonen klar: Den virkelige kampen om Big Oils ansvar for klimaendringer skjer ikke i Washington D.C., men i en rettssal på Hawaii – der bevisopptak og forberedelser til rettssak nå pågår.