Oljeindustrien varsler år med Iran-krig – frykter varig prisløft

Bransjen forbereder seg på flere år med uro

Oljeindustrien går nå ut fra at konflikten mellom USA og Iran i Persiabukta ikke løses raskt. Ifølge en rapport fra OilPrice.com preget denne holdningen årets utgave av Asia Pacific Petroleum Conference (APPEC), en av bransjens viktigste møteplasser (oilprice.com).

Reuters-kommentator Clyde Russell, referert i samme artikkel, beskrev stemningen på konferansen som langt fra optimistisk. Deltakerne ga uttrykk for at en fredelig løsning på konflikten vil være svært vanskelig å oppnå på kort sikt.

Konsekvensen produsenter, tradere og raffinerier nå planlegger for, er høyere oljepriser over lengre tid – ikke et kortvarig prishopp som raskt reverseres.

Hva betyr det for verdensøkonomien?

Høyere og mer varige oljepriser har historisk fungert som en katalysator for bredere makroøkonomisk uro. Råolje utgjør fortsatt over halvparten av prisen på bensin ved pumpen, og påvirker direkte produksjons-, transport- og logistikkostnader i hele verdensøkonomien.

Når oljeprisen stiger brått, skaper det kostnadsdrevet inflasjon som gjør sentralbankenes jobb vanskeligere. Resultatet blir ofte at rentekutt skyves ut i tid, eller at sentralbanker signalisere ytterligere renteøkninger for å holde inflasjonsforventningene i sjakk.

Transmisjonen fra olje til risikoaktiva

Effekten av oljesjokk på aksjemarkeder og kryptovaluta er indirekte, men godt dokumentert. Mekanismen går via inflasjon, rente og likviditet, ikke via en direkte kobling mellom oljepris og eiendelspriser.

Jonatan Randin, seniormarkedsanalytiker hos PrimeXBT, forklarte det slik til DL News: Olje treffer ikke Bitcoin direkte, men virker gjennom en kjede av makrovariabler. Oljeprisen setter tonen for inflasjonen, som igjen former veien til rentekutt, og det er rentebanen som avgjør likviditeten for krypto (dlnews.com).

QCP Capital har i sine markedskommentarer pekt på at kombinasjonen av høye statsrenter og trippel-sifret oljepris skaper en spesielt ugunstig situasjon for Bitcoin: en konkurrerende risikofri rente på rundt 5 prosent, uten den vekstimpulsen som normalt følger rentebevegelser.

Historiske paralleller

Da oljeprisen eksploderte i 2022 etter Russlands invasjon av Ukraina, steg amerikansk KPI-inflasjon til 9,1 prosent – det høyeste på over 40 år. Den amerikanske sentralbanken svarte med en rekke rentehevinger på 75 basispunkter, og Bitcoin falt rundt 75 prosent fra toppen på cirka 69 000 dollar til under 16 000 dollar.

Dette står i kontrast til 2020, da oljeprisen kollapset og sentralbankene i stedet fløt markedene med likviditet. Da steg Bitcoin fra rundt 4 000 dollar til nær 69 000 dollar i løpet av halvannet år.

Forskning omtalt i faglitteratur, blant annet fra MDPI Financial Studies, peker på at Bitcoins korrelasjon med oljeprisen er ikke-lineær og avhenger av regime: positiv under reflasjon i gode tider, negativ under stagflasjonære oljesjokk drevet av forsyningsproblemer.

Norsk vinkel: Oljepris, krone og Oljefondet

For Norge er en langvarig periode med høyere oljepris ikke entydig negativt. Høyere oljepris styrker normalt statens inntekter og kan bidra til en sterkere krone, samtidig som det kan gi Norges Bank et mer komplisert bilde dersom importert inflasjon tiltar globalt.

Oljefondet har samtidig betydelig eksponering mot både energiselskaper og globale aksjemarkeder som kan svekkes dersom høyere renter demper risikoappetitten – inkludert i mer volatile aktivaklasser som kryptovaluta.

Hva skjer videre

OilPrice.com-artikkelen understreker at bransjen ikke forventer noen snarlig løsning. Så lenge konflikten mellom USA og Iran fortsetter uten diplomatisk gjennombrudd, vil markedsaktørene prise inn risikopremie i oljeprisen over lang tid – med ringvirkninger langt utover energisektoren, fra sentralbankpolitikk til prising av risikoaktiva som Bitcoin.

Denne artikkelen er skrevet med grunnlag i markedsrapportering. Enkeltpåstander om markedsstemning og fremtidige prisbaner er usikre og bør ikke tolkes som investeringsråd.