«Trumpflasjon» setter seg: Dårlig nytt for Fed og Wall Street

«Trumpflasjon» — ikke bare et buzzord lenger

Det som lenge ble avfeid som overdreven frykt, begynner å feste seg som et konkret markedsproblem. Ifølge Nasdaq Markets er inflasjonen i USA i ferd med å bli mer inngrodd, og mye av skylden legges på den handelspolitikken president Donald Trump har ført siden han returnerte til Det hvite hus.

Fenomenet har fått tilnavnet «Trumpflasjon» — en kombinasjon av tollsatser på importvarer, innenlandsk produksjonsstøtte og en mer proteksjonistisk handelslinje som samlet driver prisene oppover. Dette er strukturell inflasjon, ikke den typen sentralbanken enkelt kan vente ut.

Inflasjonen er ikke lenger noe man kan feie under teppet — dataene lyver ikke.

Federal Reserve i skvis

For Federal Reserve er situasjonen krevende. Sentralbanken trenger tydelige bevis på at inflasjonen er på vei ned mot målet på 2 prosent før den kan begynne å kutte rentene. Men med et inflasjonsbilde som ser ut til å stabilisere seg på et høyere nivå, risikerer Fed å bli stående med hendene bundet.

Kutter den for tidlig, kan prisveksten blusse opp igjen. Venter den for lenge, øker faren for at realøkonomien svekkes unødvendig — en klassisk sentralbankfelle.

For norske aktører er denne dynamikken ikke uten betydning. Norges Bank følger tett med på den amerikanske rentebanen, og en Fed som holder rentene høye lenger enn ventet, kan påvirke alt fra kronekursen til norske eksportbedrifters konkurranseevne.

Børsene i utakt med virkeligheten?

Et påfallende trekk ved den nåværende situasjonen er at de brede amerikanske aksjeindeksene — Dow Jones Industrial Average, S&P 500 og Nasdaq Composite — har klatret til nye historiske høyder, ifølge Nasdaq Markets. Aksjeoppgangen reflekterer imidlertid ikke nødvendigvis at den makroøkonomiske situasjonen er under kontroll.

Kritikere advarer om at markedene priser inn for mange rentekutt for raskt, og at en inflasjonssurprise kan sende en kald dusj gjennom markedene i høst.

Bitcoin handles på tidspunktet for publisering rundt 63.535 dollar, og Frykt & Grådighetsindeksen for kryptomarkedet ligger på 29 — et klart «frykt»-nivå som signaliserer at risikosentimentet er defensivt på tvers av aktivaklasser.

Krypto og inflasjon — et komplisert forhold

I debatten om inflasjonssikring dukker kryptovaluta jevnlig opp som et alternativ til tradisjonelle verktøy som gull. Bitcoins tilbudsbegrensning på 21 millioner enheter trekkes frem som et argument for at den kan fungere som en «digital gull»-reserve.

Men historikken er tvetydig. Da den amerikanske KPI-veksten nådde 9,1 prosent i juni 2022, falt Bitcoin med nær 65 prosent over året — mens gull knapt beveget seg. En akademisk studie fra 2023, gjennomført av Mykola Pinchuk, konkluderte med at Bitcoin-prisene historisk har tendert til å falle ved inflasjonsoverraskelser, stikk i strid med narrativet om den digitale inflasjonssikringen.

Dette betyr ikke at krypto er irrelevant i et inflasjonsperspektiv — men det betyr at påstandene bør møtes med skepsis. Bitcoins effektivitet som inflasjonssikring er fremdeles uavklart og volatiliteten gjør den til et lite pålitelig substitutt for tradisjonelle sikringsverktøy i det korte bildet.

Hva skjer videre?

Blikket rettes nå mot kommende KPI-data fra USA. Mykere tall kan gi markedene et pusterom og gi Fed større handlingsrom. Kommer tallene inn høyere enn ventet, kan det utløse ny reprising av rentebanen — og turbulens i både aksje- og kryptomarkedene.

For Wall Street er det viktig at «Trumpflasjon» forblir et begrep analytikere diskuterer — ikke noe Federal Reserve tvinges til å handle kraftig på.