Renteoppgangen forklart

Den amerikanske 10-årige statsrenten passerte mandag 5,2 prosent for første gang siden juni 2007, ifølge ForexLive (investinglive.com). Renten steg omtrent fem basispunkter på dagen, etter en oppgang på over ti basispunkter forrige torsdag. Den 30-årige renten har samtidig klatret til rundt 5,5 prosent, det høyeste siden 2004.

Bevegelsen kommer ikke fra økte inflasjonsforventninger, men fra det som kalles realrenter — den delen av renten som ikke er knyttet til forventet prisstigning. En seniorøkonom hos Aberdeen påpeker at den toårige "breakeven"-renten, som måler markedets inflasjonsforventninger, har ligget nesten uendret denne uken og fortsatt er langt under toppene fra tidligere i år.

Svak etterspørsel i auksjoner

Det som derimot beveger seg, er investorenes vilje til å absorbere ny statsgjeld. Ukens sjuårsauksjon fikk det svakeste bud-til-tilbud-forholdet på et helt år, og indirekte etterspørsel — som ofte inkluderer utenlandske sentralbanker — falt tilbake. Også kortsiktige T-bill-auksjoner har vist svak interesse. Ifølge Aberdeen-økonomen tyder dette på en økende investorreluktans mot å ta ned amerikansk statsgjeld, særlig når sannsynligheten for videre Fed-innstramming øker.

10-årig US-rente til 5,2 % – høyest siden 2007 etter svake auksjoner - Bilde 1

Fed-forventninger driver markedet

5,2 %
10-års rente
5,5 %
30-års rente
70 %
sannsynlighet for Fed-heving i oktober

Markedet priser nå rundt 70 prosent sannsynlighet for at Federal Reserve hever renten i oktober, og nær 60 prosent for at komiteen gjennomfører hevinger både i oktober og desember. Fed-guvernør Lisa Cook sa mandag at hun forventer at AI-investeringer og høyere oljepriser vil holde inflasjonen oppe, og at ytterligere hevinger vil avhenge av innkommende data. Sentralbanken har allerede hevet renten én gang denne måneden.

Det er ikke inflasjonsfrykt, men frykt for hvem som skal kjøpe all den nye statsgjelden, som driver rentene opp.

Dette gjenspeiler et bredere strukturelt problem: Det amerikanske budsjettunderskuddet ligger på rundt 1,8–1,9 billioner dollar årlig, nesten dobbelt så høyt som det femtiårige gjennomsnittet på 3,8 prosent av BNP. Statsgjelden overstiger nå 100 prosent av BNP, og Kongressens budsjettkontor (CBO) anslår at den kan nå 120 prosent innen 2036 — over etterkrigstidens rekord på 106 prosent. Nettoutgiftene til renter på statsgjelden har allerede passert 1 billion dollar årlig, og legger beslag på 18–22 prosent av alle føderale skatteinntekter. Denne dynamikken forklarer trolig hvorfor investorer krever høyere kompensasjon for å holde langsiktig amerikansk statsgjeld, uavhengig av inflasjonsutsiktene.

10-årig US-rente til 5,2 % – høyest siden 2007 etter svake auksjoner - Bilde 2

Konsekvenser i realøkonomien

Høyere renter forplanter seg raskt inn i økonomien. Gjennomsnittlig 30-års boliglånsrente i USA ligger nå på rundt 7,1 prosent, det høyeste på over to år, ifølge ForexLive. Analytikere har pekt på at et varig brudd over 5,2 prosent på 10-åringen vil kunne holde dollaren sterk, samtidig som det legger press på gull og risikoaktiva generelt. S&P 500 har så langt holdt seg få prosent under rekordnivå, men en videre oppgang i realrenter setter denne motstandskraften på prøve.

Oljeprisen har for øvrig hentet seg opp igjen på nyheter knyttet til Iran, men budskapet fra obligasjonsmarkedet er tydelig: det er tilbudssiden i statsgjeldsmarkedet og Fed-politikk, ikke energipriser, som nå styrer rentebevegelsene.

Global smitteeffekt

Presset er ikke isolert til USA. Den tyske 10-årige Bund-renten har nådd sitt høyeste nivå siden 2011, og britiske statsobligasjonsrenter (gilts) har også steget. Dette understreker at markedet nå priser inn en bredere periode med høyere globale realrenter, ikke bare amerikanske spesifikke forhold.

Norsk vinkel

For Norge er dette relevant på flere plan. Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har store eksponeringer mot amerikanske statsobligasjoner og globale aksjemarkeder, og en fortsatt renteoppgang kan påvirke fondets avkastning på kort sikt gjennom lavere obligasjonspriser. Samtidig kan en sterkere dollar, som analytikere venter dersom renteoppgangen fortsetter, påvirke kronekursen og importert prisvekst. Oljeprisens bevegelser knyttet til Iran-spenninger er også direkte relevant for norsk økonomi og statsbudsjettet, selv om artikkelen understreker at det nå er rentemarkedet, ikke energiprisene, som er hovedhistorien.

Delte meninger om videre utvikling

Ekspertene er langt fra samstemte om hvor høyt rentene kan gå. Karen Ward i J.P. Morgan Asset Management mener 10-årsrenten sannsynligvis ikke vil stige mye over 5 prosent, ifølge sitat gjengitt av Seoul Economic Daily. ING på sin side har antydet at renten kan nå 6 prosent i nær fremtid. En Bloomberg-undersøkelse blant 173 markedseksperter fant at litt over halvparten venter at 30-årsrenten vil overstige 6 prosent i løpet av året.

Det er verdt å påpeke at slike prognoser varierer betydelig fra hus til hus, og bør leses som usikre anslag snarere enn fasit. En markedsanalytiker har pekt på at 10-årsrenten nå ligger like under teknisk motstand på 5,25 prosent — et nivå som daterer seg tilbake til juli 2007 — og et brudd over dette kan åpne for ytterligere oppgang.

Markedets oppmerksomhet vendes nå mot kommende amerikansk makrodata, nye statsobligasjonsauksjoner og signaler fra Fed-medlemmer om sannsynligheten for en renteheving i oktober.