Amerikanske husholdninger venter inflasjonssjokk: 3,9 % de neste 12 månedene

Forventningene hopper til høyeste nivå i over tre år

New York Feds Survey of Consumer Expectations, publisert onsdag, viser at amerikanske husholdninger nå venter at prisene stiger med 3,9 prosent det kommende året. Det er opp fra 3,6 prosent i august og det høyeste nivået siden mai 2023, ifølge undersøkelsen (ForexLive/investinglive.com).

Treårsforventningene steg marginalt til 3,3 prosent, mens femårsmålet holdt seg uendret på 3,0 prosent. Nettopp denne stabiliteten i de langsiktige forventningene er det Federal Reserve typisk peker på som bevis for at inflasjonspsykologien fortsatt er under kontroll – selv om kortsiktige tall beveger seg kraftig.

Energi og husholdningskostnader driver oppgangen

Økningen var bred på tvers av forbrukskategorier. Forventet prisvekst for bensin steg til 4,8 prosent, mat til 5,5 prosent, medisinske utgifter til 9,2 prosent, husleie til 6,8 prosent og collegeutgifter hoppet hele 1,4 prosentpoeng til 7,5 prosent i løpet av en måned.

Bensinprisene fremstår som en særlig sensitiv driver. Når energikostnader stiger, smitter det raskt over i husholdningenes generelle prisforventninger – noe som gjør oljeprisutviklingen til en direkte risikofaktor for Feds inflasjonsutsikter fremover.

Lønnsvekst halter etter – forbruket skal likevel øke

Samtidig som prisforventningene steg, falt forventet lønnsvekst med 0,3 prosentpoeng til 2,6 prosent. Gapet mellom forventet inflasjon og lønnsvekst er nå betydelig, og det er nettopp denne typen kløft som historisk har fått Fed til å holde fast ved en restriktiv rentekurs.

Paradoksalt nok venter husholdningene å øke eget forbruk med 5,5 prosent det neste året – det høyeste nivået siden mai 2023. Dette skjer selv om respondentene rapporterer en forverret personlig økonomisk situasjon og venter at den skal bli enda verre. Tilgangen på kreditt ble også oppfattet som vanskeligere, selv om den opplevde risikoen for å misligholde betalinger falt til 12,2 prosent.

Lysere på arbeidsmarkedet

Et lyspunkt i undersøkelsen var arbeidsmarkedsforventningene. Den opplevde sannsynligheten for å miste jobben det neste året falt til 13,5 prosent – det laveste nivået siden desember 2024. Forventningene om å finne ny jobb og om å bytte jobb frivillig steg begge, mens andelen som venter høyere arbeidsløshet om et år falt til 43,9 prosent.

Fed-protokollen forsterker bildet

Undersøkelsen ble publisert timer før protokollen fra Feds septembermøte ble offentliggjort. Der kom det frem at komiteen enstemmig stemte for en kvartalspunkts renteheving til 3,75–4,00 prosent, og at de fleste medlemmer anser enda en heving som sannsynlig før årsskiftet.

Flere komitémedlemmer pekte spesifikt på de forhøyede kortsiktige inflasjonsforventningene som en bekymring, og noen advarte om at over fem år med inflasjon over målet kan begynne å påvirke forventninger samt lønns- og prisbeslutninger varig. Ettårsforventningene har steget fra 3,0 prosent i februar, noe som gir denne bekymringen større tyngde foran Feds møte 27.–28. oktober.

Stabiliteten i femårsforventningene er fortsatt Feds viktigste forsikring – men spørsmålet er hvor lenge ankeret holder dersom energiprisene forblir høye

Kildekritisk blikk: survey versus markedsbaserte mål

Det er verdt å understreke at NY Fed-undersøkelsen måler husholdningers subjektive forventninger – ikke markedsbaserte inflasjonsmål som TIPS-breakevens eller inflasjonsswapper. Forskning på disse markedsbaserte målene viser at de ofte er forurenset av likviditetspremier og risikopremier, og at kortsiktige breakevens i stor grad drives av råvarestøy snarere enn ren inflasjonsforventning.

Husholdningsundersøkelser som denne har sine egne skjevheter: de overvekter synlige, hyppige utgifter som bensin og matvarer, og kan lagge faktiske markedsbevegelser. Likevel er NY Fed-undersøkelsen en av Feds mest overvåkede indikatorer nettopp fordi den fanger opp psykologien som kan smitte over i lønnskrav og prissetting – en dynamikk sentralbanken frykter mer enn enkeltmånedlige prisoverraskelser.

Hva betyr det for markeder og kryptoaktiva

Oppgangen i korte inflasjonsforventninger støtter i utgangspunktet høyere kortrenter og en sterkere dollar, ettersom markedet nå priser inn større sannsynlighet for en ny Fed-heving. For risikoaktiva – inkludert Bitcoin, som ved publiseringstidspunktet handles rundt 83 100 dollar med en Fear & Greed-indeks på 71 – er det imidlertid ikke inflasjonsforventningene i seg selv som er avgjørende, men hvordan de påvirker reelle renter.

Historisk har Bitcoin korrelert sterkere med utviklingen i amerikanske realrenter (nominell rente minus inflasjonsforventning) enn med rå inflasjonstall. Dersom Fed svarer på de forhøyede forventningene med en ny renteheving som driver nominelle renter opp raskere enn inflasjonsforventningene selv, vil realrentene stige – noe som historisk har vært en motvind for ikke-rentebærende aktiva som Bitcoin, selv i perioder klassifisert som risk-on.

For norske investorer er den mest direkte kanalen dollarstyrke og amerikanske renter, som typisk smitter over i globale kapitalkostnader og kan påvirke både Oslo Børs-sentimentet og Norges Banks rentevurderinger fremover, selv om Norges Bank opererer med et eget mandat og egen tidslinje.

Veien videre

Alt øyner nå mot Feds rentemøte 27.–28. oktober. Der vil komiteen måtte veie de forhøyede kortsiktige inflasjonsforventningene og stabile femårsforventninger mot et arbeidsmarked som fremstår noe sterkere enn tidligere antatt. Om energiprisene holder seg høye i tiden frem til møtet, kan det ytterligere forsterke debatten om hvor lenge inflasjonsankeret på fem år faktisk holder.