Wall Street tester AI-boblen på papiret

Mens kunstig intelligens fortsatt driver mye av oppgangen på amerikanske børser, har flere tunge analysehus brukt høsten til å regne på det motsatte scenariet: Hva skjer dersom AI-investeringene ikke gir avkastningen markedet har priset inn?

Ifølge Nasdaq Markets har det britiske makroanalysehuset TS Lombard, ved Dario Perkins, laget en av de mest detaljerte stresstestene så langt. Modellen viser at S&P 500 kan falle minst 30 prosent i et slikt scenario, med teknologisektoren ned hele 40 prosent og resten av markedet ned 20 prosent. Samlet tilsvarer det et verditap på rundt 20 000 milliarder dollar (nasdaq.com).

-30%
S&P 500-fall i stresscenario
20 000 mrd. USD
Tapt markedsverdi
-40%
Fall i teknologisektoren
Wall Street spår AI-krakk: 20 000 milliarder dollar kan forsvinne fra S&P 500 - Bilde 1

Gjeldsspiralen analytikerne frykter mest

Perkins trekker paralleller til subprime-krisen i 2008. Mekanismen han beskriver handler om hvordan AI-selskaper gir fremtidige løfter om datakraft-kjøp, mens leverandører som skyselskaper bokfører disse som ordrereserver og bruker dem som sikkerhet for å ta opp gjeld til å bygge nye datasentre.

TS Lombard anslår at denne kretsen av AI-relatert gjeld kan gi tap på mellom 125 og 190 milliarder dollar, og opptil 200 milliarder dollar om man regner med hele det private kredittmarkedet. Innen utgangen av 2027 kan den delen av AI-sektoren som ikke er de aller største skyselskapene, sitte med 545 milliarder dollar i obligasjonsgjeld, 920 milliarder dollar i banklån og 650 milliarder dollar i privat kreditt, ifølge analysen (seekingalpha.com, fool.com).

AI-krakk-scenarioet er nå overbestemt — det er rett og slett mye som kan gå galt.

Perkins advarer også om realøkonomiske konsekvenser: en mild resesjon på linje med nedgangstidene i 1990 eller 2001, som kan trekke ned amerikansk BNP med 2 prosentpoeng og koste rundt 800 000 arbeidsplasser knyttet til bygging og drift av datasentre.

Wall Street spår AI-krakk: 20 000 milliarder dollar kan forsvinne fra S&P 500 - Bilde 2

Flere analysehus trekker samme konklusjon

TS Lombard er ikke alene om å advare. Capital Economics, ved sjeføkonom John Higgins, mener markedet nå er i de «sene fasene» av en AI-boble, og sammenligner situasjonen direkte med dotcom-krakket i 2000–2002. Huset venter et fall på minst 30 prosent fra topp til bunn, og ser for seg at S&P 500 kan falle til 6 500 poeng innen utgangen av 2027 — ned fra et anslått nivå på 8 250 ved slutten av 2026 (capitaleconomics.com, investing.com).

Panmure Liberum er enda mer pessimistisk. Strategisjef Joachim Klement opererer med et kursmål på 5 000 poeng for S&P 500 innen 2027, tilsvarende et fall på rundt 36 prosent fra rekordnivåene. Klement peker på at de store skyselskapenes frie kontantstrøm er tappet av enorme investeringer, samtidig som stigende lånekostnader gjør det stadig dyrere å finansiere videre vekst (insurancejournal.com, benzinga.com).

Goldman Sachs legger seg på et mer forsiktig anslag. Strateg Ryan Hammond har beregnet at dersom AI-inntektene skuffer og markedets vekstforventninger faller tilbake til nivåene fra tidlig 2023, kan det utløse en verdsettelseskorreksjon på 15–20 prosent. Bankens sjef for global aksjeanalyse, Jim Covello, har tidligere stilt spørsmål ved om den forventede investeringen på rundt 1 000 milliarder dollar i AI-infrastruktur faktisk vil gi tilstrekkelig avkastning (goldmansachs.com, tradingview.com).

Fire ulike analysehus, fire ulike modeller — men alle peker i samme retning: nedsiderisikoen i AI-drevne aksjemarkeder er langt større enn mange investorer har priset inn.

Kildekritikk: scenario, ikke prognose

Det er viktig å understreke at dette er modellerte stresscenarioer, ikke spådommer om hva som faktisk vil skje. Analysehusene selv omtaler dette som "what if"-øvelser ment for å kartlegge risiko, ikke som hovedscenarioer de nødvendigvis tror vil inntreffe. Samtidig spriker anslagene betydelig — fra Goldman Sachs' relativt moderate 15–20 prosent til Panmure Liberums langt mer dramatiske 36 prosent — noe som i seg selv illustrerer hvor stor usikkerheten er rundt AI-investeringenes fremtidige inntjening.

Hvorfor dette også angår Norge

Selv om scenarioene gjelder det amerikanske markedet, har de direkte betydning for norske sparere og institusjoner. Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har en betydelig andel av sin aksjeportefølje plassert i nettopp de amerikanske teknologigigantene som driver AI-investeringene — og som ifølge disse modellene har mest å tape dersom boblen sprekker. Et fall på 30–40 prosent i amerikansk teknologisektor ville dermed kunne gi merkbare utslag på fondets verdi, og dermed indirekte på det norske statsbudsjettet.

I tillegg kommer dette i en periode hvor markedssentimentet allerede er preget av risikoaversjon. Med Frykt- og grådighetsindeksen på 34 av 100 og generell nervøsitet i risikofylte aktiva, kan slike advarsler fra tunge analysehus bidra til å forsterke en allerede forsiktig stemning blant investorer både internasjonalt og i Norge.