10-årsrenten over 5 % for første gang på 20 år – historien advarer om aksjefall

Renten runder en psykologisk milepæl

Den amerikanske 10-årsrenten har for første gang på nesten 20 år krysset 5 prosent, ifølge Nasdaq Markets (nasdaq.com). Renten på statsobligasjoner med ti års løpetid fungerer som den globale referanserenten for alt fra boliglån til verdsettelse av aksjer, og et nivå over 5 prosent har historisk vært forbundet med strammere finansielle forhold.

Ifølge data fra Federal Reserve Bank of St. Louis (FRED-serien DGS10) har renten ligget betydelig lavere gjennom store deler av 2010- og 2020-tallet, med unntak av kortvarige topper. At nivået nå krysser 5 prosent igjen, trekker frem spørsmålet om hva som historisk har skjedd med aksjemarkedet etter lignende rentetopper.

Hva skjedde i 2007?

Ifølge Nasdaq-artikkelen var forrige gang renten lå på tilsvarende nivå i midten av juli 2007. I løpet av de påfølgende tolv månedene falt S&P 500-indeksen med 19 prosent, en periode som sammenfalt med starten på finanskrisen.

Det er viktig å være tydelig på at dette er ett enkelt historisk tilfelle, ikke et statistisk robust mønster. Finanskrisen i 2008 hadde langt flere underliggende årsaker enn rentenivået alene, blant annet en boligboble og systemrisiko i banksektoren. Å trekke direkte linjer fra renten i 2007 til dagens situasjon krever derfor varsomhet, og投 journalistisk sett bør slike analogier leses som kontekst, ikke prognose.

Hvorfor renten påvirker alt fra teknologiaksjer til bitcoin

10-årsrenten regnes som den globale risikofrie renten. Når den stiger, blir det dyrere å holde eiendeler uten løpende kontantstrøm – som gull eller bitcoin – fordi alternativkostnaden ved å sitte i statsobligasjoner øker tilsvarende. Det samme gjelder vekstaksjer og teknologiselskaper, hvor fremtidig inntjening diskonteres med en høyere rente og dermed får lavere nåverdi i dag.

Bitcoin handles for øyeblikket rundt 81.090 dollar, i et marked analytikere beskriver som nøytralt (Fear & Greed-indeksen ligger på 53 av 100). En vedvarende renteoppgang kan i teorien legge press på slike risikofylte aktivaklasser, men markedsreaksjonen avhenger også av hvorfor renten stiger.

To ulike tolkninger av renteoppgangen

Makroanalytikere er delt i synet på hva en renteoppgang over 5 prosent faktisk signaliserer:

• Tradisjonell tolkning: Stigende renter reflekterer en sentralbank som strammer inn pengepolitikken for å bekjempe inflasjon. Dette styrker dollaren og presser ned verdsettelser i aksje- og kryptomarkedet.
• Finanspolitisk dominans-tolkning: Enkelte analytikere, deriblant forskere ved Fidelity Digital Assets, peker på at renteoppgangen i større grad kan skyldes voksende statsgjeld og budsjettunderskudd enn økonomisk vekst. I et slikt scenario kan investorer i stedet søke mot eiendeler som bitcoin som en sikring mot valutautvanning, fremfor å flykte fra risiko generelt.

Det finnes foreløpig ikke konsensus om hvilken av disse mekanismene som dominerer i dagens marked, og begge forklaringsmodeller bør leses som hypoteser snarere enn fastslåtte sannheter.

Betydning for Norge og Oljefondet

Selv om saken i hovedsak handler om amerikansk rentepolitikk, har den direkte relevans for Norge. Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) forvalter betydelige summer i amerikanske statsobligasjoner og aksjer, og en vedvarende renteoppgang påvirker både avkastningen på rentebeholdningen og verdsettelsen av fondets aksjeportefølje. Norges Bank følger også utviklingen i amerikanske renter tett, ettersom den påvirker kronekurs og importerte finansielle forhold i norsk økonomi.

Oppsummert

Renteoppgangen over 5 prosent er en markant utvikling, men historien fra 2007 bør tolkes med forsiktighet som et enkeltstående eksempel snarere enn en pålitelig prognosemodell. Hvorvidt dagens renteoppgang fører til et tilsvarende aksjefall, vil trolig avhenge mer av de underliggende årsakene til renteoppgangen enn av selve rentenivået.

Kilder: Nasdaq Markets (nasdaq.com), FRED/St. Louis Fed (DGS10, DFII10, T10Y2Y)