New Mexico krever opptil 290 milliarder kroner i bot fra Meta

TL;DR

• En jury i Santa Fe har konkludert at Meta brøt New Mexicos forbrukerlov over 43 millioner ganger, knyttet til Cambridge Analytica-skandalen.
• Delstatens advokater ber retten om en bot på 35–40 milliarder dollar, langt under det lovens maksgrense på 5 000 dollar per brudd teoretisk tillater (rundt 215–219 milliarder dollar).
• Meta mener boten er grunnlovsstridig og ber om å begrense den til 3,45 milliarder dollar, med henvisning til at ingen konkret økonomisk skade er dokumentert.
• Saken kommer i kjølvannet av en parallell rettssak om barnesikkerhet der Meta tidligere ble dømt til å betale 375 millioner dollar.

Jury fant tusener av villedende uttalelser

Den 25. september 2026 kom en jury i Santa Fe, New Mexico, til at Meta Platforms har begått mer enn 43 millioner individuelle brudd på delstatens forbrukerlov (Unfair Practices Act). Antallet er beregnet basert på hvor mange innbyggere og Facebook-kontoer som ble eksponert for hver villedende kommunikasjon fra selskapet, ifølge domstolsdokumentene gjengitt av Traders Union [tradersunion.com].

Juryen vurderte 29 offentlige og interne uttalelser fra Meta og selskapets ledelse om tredjepartstilgang til brukerdata, personvern, moderering av hatprat og feilinformasjon. Av disse ble 26 vurdert som falske eller villedende, skriver Reuters/Business Standard [tbsnews.net].

Saken sporer tilbake til 2021 og er direkte knyttet til Cambridge Analytica-skandalen, der data fra opptil 87 millioner Facebook-brukere ble hentet ut uten tilstrekkelig samtykke. Mens Meta senere inngikk forlik med andre delstater i tilknytning til personvern- og barnesikkerhetskrav, valgte New Mexico å stå utenfor forliket og føre saken til doms.

Advokatene krangler om beløpets størrelse

Under Metas lovgivning kan statlige sivile bøter i teorien nå opp til 5 000 dollar per enkeltbrudd — noe som matematisk ville gitt en bot på mellom 215 og 219 milliarder dollar. New Mexicos advokater valgte likevel å be om et langt lavere beløp, mellom 35 og 40 milliarder dollar, altså omtrent 16–20 prosent av det teoretiske maksimum.

Randi McGinn, hovedadvokat for delstaten, argumenterte i retten for at kun et beløp i denne størrelsesordenen vil fungere som reell avskrekking mot et selskap av Metas størrelse.

Denne domstolen bør snakke til Meta på det eneste språket selskapet forstår, nemlig penger og aksjekursens verdi.

Metas forsvarer, Matt Nicholson, avviste kravet som grunnlovsstridig. Han hevdet at delstaten ikke har dokumentert konkret økonomisk skade for noen enkelt forbruker i New Mexico, og at Meta aldri har solgt brukerdata videre til tredjeparter. Selskapet ber i stedet om at boten begrenses til 3,45 milliarder dollar — betydelig under delstatens krav, men fortsatt et milliardbeløp.

Dommer Francis Mathew, som leder saken, kommenterte under høringen at begge parter visste risikoen da de valgte å føre saken for rettssystemet i stedet for å forlike, med henvisning til at «man ruller dobbelt sekstal når man går til rettssak, og må akseptere konsekvensene av det valget».

Meta-talsperson Alex Burgos sier selskapet er uenig i juryens kjennelse og vil fortsette å forsvare sin praksis.

Del av et mønster av søksmål mot Meta

> [HIGHLIGHT] En potensiell bot på 40 milliarder dollar ville være en av de største sivile straffene mot et enkeltselskap i amerikansk rettshistorie. [/HIGLIGHT]

Saken kommer kort tid etter en annen, parallell rettssak anlagt av New Mexicos justisminister Raúl Torrez mot Meta, denne gangen knyttet til påstander om at plattformene utgjør en offentlig fare for barn. Uforseglede dokumenter fra januar 2024 viste at Meta internt anslo at rundt 100 000 minderårige daglig ble utsatt for seksuell trakassering på selskapets plattformer, inkludert mottak av uønskede eksplisitte bilder fra voksne, ifølge AP News [apnews.com].

De samme dokumentene avslørte at funksjoner som «personer du kanskje kjenner» aktivt anbefalte kontakt mellom voksne overgripere og barn. I mars 2026 ble Meta i den saken dømt til å betale 375 millioner dollar i sivile bøter for villedende påstander om barnesikkerhet, og delstaten har siden krevd ytterligere 3,7 milliarder dollar til et skadeutbetalingsfond.

I en tidligere forseglet filing, gjort offentlig i april 2026, advarte Meta om at krav fra delstaten — inkludert 99 prosent nøyaktig aldersverifisering og forbud mot uendelig rulling i appene — var teknisk uoppnåelige, og at selskapet i verste fall kunne bli tvunget til å trekke appene sine helt ut av New Mexico.

Hva betyr det for markedet?

Meta-aksjen har så langt ikke reagert dramatisk på nyheten, i tråd med det generelle risikovillige markedsklimaet som preger børsene denne høsten. Investorer har historisk tendert til å vurdere amerikanske delstatsbøter mot techgiganter som forhandlingskort snarere enn endelige utbetalinger, ettersom slike saker ofte ender med betydelig reduserte forlik etter anke. Dommer Mathew har ennå ikke fastsatt et endelig beløp, og en avgjørelse ventes i løpet av de kommende ukene.

For norske investorer med eksponering mot amerikanske teknologiaksjer gjennom fond eller indeksprodukter er saken verdt å følge, ettersom et endelig vedtak i milliardklassen kan påvirke både Metas resultatregnskap og den bredere debatten om personvernregulering som også berører europeiske og norske digitale markeder.